Har søkt på 200 jobber
Han er utdannet siviløkonom, har master i regnskap og revisjon fra Universitetet i Agder. Likevel får Hawkar Hamawandi (33) ikke jobb. Han har heller aldri blitt kalt inn til intervju.
Hawkar Hamawandi (33) er utdannet siviløkonom og har master i regnskap og revisjon fra UIA. Likevel får han ikke jobb.
– Jeg tror det først og fremst handler om at jeg har et utenlandsk navn, sier Hamawandi.
Han kom med familien til Norge fra Irak da han var en guttunge. Norsken er perfekt, karakterene fra UIA er gode. Det hjelper tydeligvis ikke når han søker jobb. For de siste to årene har han desperat søkt alle muligheter i distriktet. Revisjonsselskap, offentlige etater, fylkeskommunen, naerliggende kommuner, Riksrevisjonen og flere selskaper i Oslo. Men nei.
– Jeg har søkt naermere 200 jobber, men blir jo aldri kalt inn til intervju en gang, sier Hamawadi.
– Så jeg er ikke i tvil om at hovedårsaken er min innvandrerbakgrunn.
SLITER PÅ PSYKEN
For han har prøvd alle triks i boka. Fått profesjonell hjelp til å sette opp CV og søknader. Oppsøkt mange mulige arbeidsgivere, bedt alle kjente og ukjente om hjelp, også på Facebook, men ingenting nytter.
– Det er kjempefrustrerende og sliter på psyken. Hva mer kan jeg gjøre?
To andre kamerater fra masterutdanningen sliter med det samme. Begge har innvandrerbakgrunn og utenlandske navn.
– En av dem, han er jo egentlig siviløkonom fra UIA, jobber som linjeleder i en hamburgerkjede. Det er jo ikke akkurat gøy når du har brukt så mye tid og penger på en utdannelse.
UTENLANDSK NAVN
Problemstillingen er ikke ukjent for Makvan Kasheikal, leder av Demokratene, og selv innvandrer.
– Hamawadi har utdanning fra UIA, ikke fra et universitet i Bagdad, sier Kasheikal.
Han mener det blir alvorlig når man ikke får jobb høyst sannsynlig skyldes et utenlandsk navn.
– Når du kan skrive en revisjonsberetning, skal du jo kunne skrive en CV, så det er nok ikke der problemet ligger. Du kan språket, men du heter ikke Ola Nordmann.
Kasheikal mener gjentatte avvisninger sliter på jobbsøkerne, men ikke bare psykisk.
– Tenk på økonomien i dette. Man sitter jo igjen med et stort studielån etter en såpass omfattende utdannelse.
Hamawandi bekrefter at til tross for at han jobbet under hele masterutdanningen, sitter igjen med et studielån på over 600.000.
– Økonomisk går det ikke så bra for å vaere helt aerlig. Jeg har kone og barn, så det er vanskelig.
Heldigvis har kona jobb, så det går rundt på et vis. Manglende arbeidserfaring er et problem, men uten jobb får han heller ikke relevant erfaring. Likevel er det uaktuelt å gi opp.
– Jeg er ikke en person som gir meg så lett, og kommer til å fortsette i samme spor, men det aller verste er å aldri bli innkalt til intervju en gang, de får jo ikke se hvem jeg er.
NYTT UTVALG
Makvan Kasheikal ser bekymring på sysselsettingsstatistikken for ikke-vestlige innvandrere i Kristiansand.
– Mange av dem er foreldre til de 2500 fattige barna dere i Faedrelandsvennen har skrevet om. Men husk at det egentlig er foreldrene som er fattige, ikke barna.
Personlig kjenner Kasheikal mange som Hamawandi, innvandrere som ønsker seg jobb, men som ikke får. Derfor foreslo han og partiet hans allerede få dager etter valget, å opprette et integreringsutvalg for å få flere i arbeid. Et lignende forslag kom fra Arbeiderpartiet, og et klart flertall stemte for. Utvalget er tenkt som en mer direkte link mellom partene, for å få flere i arbeid.
– Poenget må vaere å få naeringsliv, politikere og dem det gjelder til å snakke sammen og så jobbe målrettet og konkret. Det krever tverrpolitisk vilje for å få dette til, sier Kasheikal.
– Hvis ikke folk som Hamawandi kommer i arbeid innen rimelig tid etter utdanning, vil kompetansen hans utgå på dato. Da blir valget en jobb i hamburgerkjeden eller å gå på sosialen.