Jeg håper mange dropper kjoleshoppinga denne jula.

MARI HORVE REITE, journalist

Det begynte tidlig i dette året, da jeg kalte inn en haug av gjester til min 40-årsdag i sommer.

Jeg hadde lenge tenkt at når jeg blir 40, da skal jeg kjøpe en dyr kjole. En fin, lang kjole med skikkelig kvalitet og design som jeg skal ha lenge.

Da det naermet seg bursdagen min, startet jeg bloggen «Grønnere familieliv». Jeg tenkte at et fint blogginnlegg kunne vaere min jakt på en baerekraftig kjole. En flott, ny kjole som ikke har gjort skade på sin vei. Jeg tenkte at min research på dette området kunne hjelpe andre som meg, damer på kjolejakt.

ET NEDSLÅENDE SVAR

Jeg sendte en epost til Naturvernforbundet. Svaret var nokså nedslående for mitt kjoleprosjekt. Det var omtrent slik: «Trenger du å eie en ny kjole? Kan du ikke låne? Kjøpe brukt? Eller bruke en du har fra før? Nordmenn har i snitt 359 plagg. Og: Alle klaer belaster miljøet negativt».

Alt dette visste jeg jo fra før, egentlig. Men det var en god vekker, og helt på sin plass.

Samtidig gjorde et par gjester meg obs på at de hadde reflektert over det samme. Om det var sånn at de ikke kunne kjøpe ny kjole til bursdagen min?

BRUKT ELLER LÅNT

Jeg skjønte at når det gjelder min fest, har jeg faktisk noe jeg skulle ha sagt. Så da ble det slik at jeg ba mine gjester om å la vaere å kjøpe nye klaer til min fest. De skulle stille i brukt, lånt eller noe fra skapet. Det samme gjorde selvsagt jeg.

Jeg tror ingen på den festen reagerte på andres klesvalg. Ingen så shabby ut.

Det var cirka 60 gjester på festen. Jeg tror ikke alle ville ha kjøpt seg nye klaer for anledningen, men kanskje noen. Si ti, for eksempel. Det er litt, det.

RINGVIRKNINGENE

I etterkant har det fått ringvirkninger. Flere har fått øynene opp for det de har. Eller det venninner har.

– Så utrolig fin kjole, sa jeg til ei venninne her på en annen 40-årsdag.

– Ja. Jeg har gått på lån igjen. Ble så inspirert etter bursdagen din, sa hun.

Det er jo utrolig rørende.

Så tenkte jeg at det kanskje kunne vaere gøy å teste i litt større skala. Klesbyttekvelder har jo vaert en greie i mange, mange år. Det virker som konseptet øker i omfang.

DET HISTORISKE

Jeg satt i møte med en gjeng utrolig dyktige damer på jobb her for noen uker siden. Da foreslo jeg at vi kunne arrangere kjolebytte-kveld. Sånn før juleborda, julen og nyttår setter inn. Før Black Friday. Denne tida er jo en høytid for kjøp av kjoler, kanskje for folk som egentlig har mange fra før.

Ideen ble nesten mottatt med jubel. Jeg ble litt paff.

Så slik ble det. Vi jobbet kort og intenst med ideen, og inviterte bredt. Interessen var enorm.

Og det ble faktisk historisk. For jeg tror aldri så mange damer kan ha vaert i Faedrelandsvennens lokaler noensinne, som det vi var torsdag kveld. Kanskje aldri så mange folk heller. Og i alle fall aldri i naerheten av så mange kjoler.

Vi mistet tellinga. Men jeg tror vi var naermere tusen kjoler. Mange hundre damer. Jeg så ingen som var sure. Mange fant fine kjoler.

Dette traff noe så veldig. Mer enn vi hadde tenkt. Dette må vi gjøre igjen, så klart!

DU BETYR NOE

Jeg håper mange dropper kjole-shoppinga denne julen. Det er det som var meninga. Vi må få ned antall klaer vi har i klesskapet. Bruke det vi har, eller gi bort til andre som kan bruke det. La vaere å kjøpe nytt.

Alt dette historiske denne torsdagen skjedde egentlig fordi jeg ønsket meg en ny kjole til bursdagen min. Nå er det ikke så viktig for meg med den kjolen.

Det viktige er at jeg har laert at mine valg betyr noe.

Hvis du tenker at det du gjør i hverdagen ikke har noe å si, vil jeg si at du tar feil. Det betyr mye. Og ringvirkningene kan fort bli større enn du hadde tenkt.

Faktisk mange hundre ganger større enn du hadde tenkt.

Den første dagen vi tok imot brukte kjoler, skjønte vi at det kom til å komme mange folk. Det rant inn kjoler. Her er kollega Christina Østtveit i ferd med å sortere.

FOTO: HELENE ABUSDAL Faedrelandsvennens kantine, dagen før Black Friday. Men selv om tilstandene kunne minne om det, var ingenting her nytt. Alt var brukt, og levert inn av de som kom for å bytte.

Like før dørene åpnet gikk det opp for meg: Dette startet egentlig med den kjoledrømmen min. Jeg fikk ikke drømmekjolen her. Men det var likevel som en drøm å se andre finne dem.

I tillegg til at mange fikk ny kjole, fikk jeg snakket litt om andre ting jeg skriver om: Å dyrke mat, lage mat, reparere klaer og redusere forbruk.

Se denne mengden kjoler vi fikk inn! Det så ut som en hipp London-butikk. Men ingenting var til salgs.