Nato i krise
Alliansen er kanskje ikke «hjernedød», som Frankrikes president hevdet. Men den sliter tungt.
Brannslokkingen har kommet fra mange hold etter at den franske presidenten kom med sin krasse beskrivelse av Nato. I et intervju med The Economist i begynnelsen av måneden sa Emmanuel Macron at Nato-alliansen er på vei til å bli «hjernedød». Han viste blant annet til at «Du har ingen koordinering overhodet om strategisk beslutningstaking mellom USA og de allierte i Nato. Ingen.»
Kraftsalven har blitt
gjenstand for mye diskusjon inn mot Natos 70-årsmarkering, som starter til uka. Blant de som har tatt avstand fra uttalelsen er statsminister Erna Solberg. Men i et intervju med NTB medgir hun at «det kanskje trengs bedre konsultasjonsmekanismer».
Norge har basert
sin sikkerhetspolitikk på Nato-medlemskap. Det er derfor naturlig at den norske statsministeren toner ned den franske presidentens utspill. Men selv om Frankrike har tradisjon for å vaere en «outsider» i Nato-sammenheng, er det svaert alvorlig når den franske presidenten kommer med en slik beskrivelse. Macron er blant annet kritisk til solospill fra Tyrkia, en stat som beveger seg i stadig mer autoritaer retning. Langt mer alarmerende er likevel fravaeret av lederskap og interesse fra presidenten i den supermakten som hele tiden har vaert alliansens viktigste medlem.
USA ledes nå
av en president som både er uforutsigbar og ustabil. En av de få grunnholdningene han synes å ha, er isolasjonisme. Han har kommet med flere uttalelser som trekker i tvil USAS forpliktelse overfor alliansesamarbeidet. En konsekvens av dette er svekket troverdighet til Atlanterhavspaktens aller viktigste mekanisme, artikkel V. Den sier at et angrep på én stats territorium, er å anse som et angrep på alle.
Artikkel V ble
utformet under den kalde krigen, der to blokker sto mot hverandre. Dagens virkelighet er preget av et helt annet trusselbilde og en multipolar struktur, der USAS rolle er svekket, i tillegg til den manglende interessen for Nato som den amerikanske presidenten nå viser. På embetsnivå og fagmilitaert plan jobbes det åpenbart iherdig for å begrense skadevirkningene av alt dette. Men det kan ikke forhindre at Nato etter 70 års suksess står overfor en alvorlig situasjon.
USA ledes nå av en president som både er uforutsigbar og ustabil. En av de få grunnholdningene han synes å ha, er isolasjonisme.