Et kvalitets-studium jubilerer
Uias vernepleierutdanning feirer 25 år 4. desember. Den er liten i volum, og oppleves kanskje som anonym av mange egder. Jubileet er en gylden anledning til å øke Agder-befolkningens kunnskap om dette studiet og dets kvaliteter.
Hvorfor lite kjent? Når jeg forteller andre at jeg underviser på vernepleiestudiet, kommer ofte spørsmålet: «Hva slags fag er det?» Den manglende viten kan skyldes flere forhold: Vernepleierne strever med å forklare faget med enkle ord. Få personer har selv direkte behov for vernepleietjenester. Mange vernepleiere jobber under andre titler. Faget har til det siste kun hatt bachelorprogram og i stor grad manglet forskere som flagger faget. Fagstaben lokalt (både Uialaererne og vernepleiere i offentlig og privat virke) har vaert lite i media.
Kanskje er den anonyme tilvaerelsen et adelsmerke for utdanningen? For vernepleieres fokus er rettet mot det å hjelpe folk med funksjonshemminger. Det krever at man er nøye med taushetsplikten. Arbeidet fordrer oppfinnsomhet, konsentrasjon og etisk bevissthet i den grad at man i altruismens ånd «glemmer seg selv» og søker mot anonymitet. 25-årsmarkeringen gir studiet en anledning til å glemme anonymitet og jantelovsfrykt, og i stedet informere. aget er komplekst og dermed vanskelig å forklare med få ord. To av studiets laerere forsøkte seg og endte opp med denne beskrivelsen av rollen og faget: Vernepleiere fokuserer på å yte tjenester til personer med funksjonsnedsettelser. Yrkesutøvelsen baserer seg på en bachelorgrad i faget. Studiets innhold er fundamentert på en rammeplan som krever at opplaeringen skal ta for seg følgende fire emnegrupper: Samfunnsfaglige og juridiske emner; Psykologiske og pedagogiske emner; Helsefaglige emner; og Miljøarbeid og habiliteringsog rehabiliteringsarbeid (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Utdannelsen har kunnskapselementer fra yrker rettet inn mot barnehage og småskole (pedagogiske fag), sykepleieyrket (helse-, pleie- og omsorgsfag) og sosionom/barnevernsfag (sosialfag), og kan beskrives som en faglig «hybridkonstruksjon».
Kompleksiteten gjør studiet jobb-relevant innen helse-, sosialog undervisningssektorene. Derfor har noen metaforisk kalt utdanningen for «arbeidsmarkedets kinderegg». Mangt kunne vaert detaljomtalt, men jeg velger den slagordspregede fra-til-beskrivelsen. Her er noen eksempler: Fra filial og fremmed eierskap til Uiaforankring, fra deltidsstudium til fulltidsstudium, fra kun bachelorprogram til mastergrad, fra gamle lokaler og fasiliteter til moderne, fra et provinsielt høyskoletilbud til landets første vernepleiestudium på universitet, fra en stotrende undervisningsstart til laeringsmiljøpris, fra ingen fast ansatte til mange faste stillinger, fra akademisk lite kvalifiserte laerere til ansatte med første- og toppstillingskompetanse, fra innleidd arbeidskraft til stab som også «selger sin viten og undervisning» til andre, fra bare undervisnings-arbeid til solid forsknings- og formidlingsinnsats.
Noe kan tallfestes, som over 800 utdannede kandidater, og kraftig økning i antall vernepleierstillinger i Agder i perioden 1994-2019, samt lovende prognoser i jobbmarkedet de neste 15 årene (SSB). Det meste har ikke tall, som studenters og laereres kunnskapsvekst, studenters og kandidaters medvirkning til bedret kvalitet på brukertjenestene, og effekter av samarbeid med og konstruktive innspill fra vernepleieres praksisfeltets – både offentlige og private aktører.
Resultatene skyldes at mange forhold samvirker, f.eks. å prioritere undervisning og studenter, gode studentevalueringer og laeringsmiljøpris, samhold/samarbeid og gjensidig stimulering til og feiring av hverandres faglige utvikling, åpenhet for endring, og impulser fra andre nasjonalt og internasjonalt. UIA gir Agder-vernepleierne og praksisfeltet et gratisseminar 4. desember i takknemlighet over 25 gylne år. Det er en gratulasjonsgave til de mange som har bidradd til kvaliteten.
Kanskje er den anonyme tilvaerelsen et adelsmerke for utdanningen?
Her er litt ytterligere informasjon om Agder Energi Nett og nettleien:
Når Agder Energi frem mot 2030 samlet skal investere mellom fem og syv milliarder kroner i strømnettet, handler dette om å styrke og utvikle strømnettet på veien mot et fornybart og fullelektrisk samfunn. I fremtiden vil vi få behov for å overføre enda mer strøm til bygd og by enn i dag, og denne strømmen må leveres uten at vi overbelaster strømnettet. Det er dette Agder Energi Nett forbereder seg på. Investeringene som gjøres i strømnettet, er det kundene som må betale via nettleien. For en privatkunde på Agder betyr det en økning på vel femti kroner pr måned i økt nettleie i 2020, men også tilgang til et mere robust og fleksibelt strømnett.
De siste årene har alle husstander i Norge fått nye Ams-målere. Dette er et ledd i moderniseringen av strømnettet i Norge. Amsmålerne gir nettselskapene bedre oversikt over bruken av strømnettet. På Agder er det installert vel 200.000 nye Ams-målere, og i likhet med andre investeringer i strømnettet fordeles kostnadene til nye Ams-målere via nettleien.
Med Ams-målere på plass blir hverdagen både enklere, smartere og sikrere. Den nye måleren registrerer strømforbruket på timesbasis og sender informasjonen automatisk over til nettselskapet. Automatisk avlesning på timebasis vil danne grunnlaget for en mer korrekt faktura fordi fakturabeløpet baserer seg på hva strømmen faktisk kostet på det tidspunkt du brukte den. Helt enkelt får du en bedre og mer detaljert oversikt over strømforbruket ditt. På websiden til Agder Energi Nett vil du til enhver tid kunne finne detaljert oversikt over ditt strømforbruk ved å logge deg inn på Min side.
Ams-måleren gir også mulighet til å ta i bruk ny teknologi som igjen gir nye muligheter. Dersom du ønsker det kan du ta i bruk tilleggstjenester som kan hjelpe deg med å effektivisere og redusere strømforbruket ditt, og kundene står selv fritt til å velge leverandør av denne typen tilleggsutstyr.
Med bedre oversikt over strømforsyningen vil vi raskere kunne oppdage og gjenopprette feil i strømnettet. I tillegg til å få informasjon ved strømbrudd, vil Amsmålerne gjøre det lettere å påvise jordfeil eller oppdage problemer med spenningskvaliteten.
Fremtidens nettleie bør også sees i det perspektiv at samfunnet blir mere fullelektrisk. I Norge er det satt et ambisiøst mål om at i 2025 skal 100 % av nybilsalget vaere elbiler. Selv om det nok fortsatt vil vaere bensin- og dieselbiler på veiene i 2030, vil svaert mange av oss ha fått en elbil i garasjen. Legger vi inn bensin- og dieselkostnader i husholdningens samlede energikostnader i tillegg til strømutgiftene, vil energikostnader kunne reduseres med 8 til 10.000 kroner i 2030, sammenlignet med dagens nivå. Selv om nettleien vil øke noe i årene som kommer, får vi i sum et bedre, billigere og mere baerekraftig energisystem.
Det er vi alle tjent med. SVEIN ARE FOLGERØ, administrerende direktør Agder Energi Nett