Byplanlegging i kommunen før og nå
Tradisjonen ved en saksbehandling tidligere var slik at alle relevante opplysninger, både positive og negative, var med i sakspapirene.
På denne bakgrunn ble de ulike elementene i saken veid og vurdert, og konklusjonen kunne utformes. Det kan virke som om saksframlegg i dag skjer motsatt vei. Man tar utgangspunkt i konklusjonen, og hele argumentasjonen bygger opp om forslag til vedtak. Hvis det eksisterer motforestillinger mot dette, blir disse ofte bagatellisert med tillegg som: Litt, noe, kanskje, ubetydelig, mens proargumentene blir forsterket med: Svaert, betydelig, mye.
Det viser seg at graden av objektivitet i en utredning avsløres i bruken av adverbene. Denne påstand kunne det kanskje forskes litt på?
Motargumentene kommer ikke fra administrasjonen, men fra den lovpålagte høringen, og den kommer så pass sent til politisk behandling at administrasjon, og delvis også politikere, kommer i en forsvarsposisjon. Dette er en uheldig saksgang.
Ved byplanlegging og reguleringsplaner er illustrasjonene et vesentlig element. Alltid følger det med en illustrasjon i fugleperspektiv, og det er bra, det gir en god oversikt, men det er bare fuglene som ser en utbygging i dette perspektivet. Når utbygger ikke illustrerer sitt prosjekt fra kritiske vinkler, bør administrasjonen be om det. Det er fra fortauet eller gateplan vi mennesker opplever omverdenen. Fra politisk hold er dette forhold ofte etterlyst, men ignorert.
Så til den aktuelle saken på Lund Torv:
Det jeg etterlyser i saksbehandling og innstillingen er:
1. Hvorfor nevner ikke administrasjonen vedtak som bystyret tidligere har gjort?
I kommuneplanen står det: «Fortettingsprosjekter skal ha god terrengtilpasning, og uheldige siluettvirkninger unngås» og «Fremtredende egenskaper som gir strøket karakter og identitet skal vaere styrende for om utbygging skal tillates og for utforming av prosjektet. Eksempler på slike egenskaper er landskapstrekk, grønnstruktur, bebyggelsesstruktur, tetthet og arkitektur» (s.55 i kommuneplanen).
2. Hvorfor er det ikke referert til vedtaket i juni 1994 der bystyret avviser et helse- og sosialsenter av mye mindre dimensjon på grunn av de store negative konsekvensene for miljøet?
3. Hvorfor er det ikke med illustrasjoner som viser «Elevinekomplekset» sett fra fortauet på Østerveien eller fra Marviksveien og Vabua?
Mener administrasjonen at det er forsvarlig å behandle denne saken nå - med så mange sprikende forslag som er kommet til i ettertid og hvor administrasjonen selv er ansvarlig for tre av dem?
Vi som kjente Elevine vet at foreliggende prosjekt bryter radikalt med de visjoner hun hadde da hun overdro jordet sitt til kommunen.