Statsminister Vedum?
Sps voldsomme stigning på meningsmålingene er i ferd med å bli et problem for Ap.
Et Ap som er mindre enn et annet rødgrønt opposisjonsparti, vil vaere et Ap i krise.
Senterpartiets fremgang ser ikke ut til å ha noen ende. Partiet har på flere meningsmålinger i november passert 20 prosent, et voldsomt tall for et parti som tradisjonelt har vaket rundt 6–7 prosent prosents oppslutning.
Rett nok opplevde Sp også svaert gode målinger inn mot Eu-avstemningen i 1994, men det skyldte nettopp det: folkeavstemningen om norsk medlemskap i unionen. Da den striden var over, var den høye oppslutningen om Sp det samme.
Denne gangen er det åpenbart at Sp har truffet på en bredere stemningsbølge blant velgerskaren. Oppslutningen har bygget seg opp gradvis, som en protest mot regjeringens reformer innen politi, forsvar, høyere utdanning, kommuner og fylker, samt striden rundt felling av ulv og avgifter på bruk av forurensende biler.
I alle disse sakene utgjør Sp en klar motpol mot den politikken som føres. Sp blir dermed den naturlige havnen for alle som er misfornøyde med regjeringen. Paradoksalt nok har det tradisjonelt nøkterne sentrumspartiet dermed tatt luven fra det tradisjonelt tydeligste opposisjonspartiet til borgerlig politikk. For mens Sp går oppover, daler Ap nedover, jevnt og trutt. Nettstedet Poll of Polls foretok ved utgangen av november en beregning av stortingsmandater basert på et gjennomsnitt av meningsmålingene samme måned. Den viser 44 mandater for Ap og 38 for Sp. Det er oppsiktsvekkende jevnt.
De to partiene kan nok glede seg over at de til sammen begynner å naerme seg et flertall i Stortinget. Men for Aps del representerer utviklingen også et gedigent problem. I mange distrikter har partiet allerede mistet posisjonen som det største opposisjonspartiet. Skulle Ap bli forbigått av Sp også på landsplan, vil det innebaere et nytt politisk kart i Norge. Et Ap som er mindre enn et annet rødgrønt opposisjonsparti, vil vaere et Ap i krise. Selve eksistensberettigelsen for Ap er at partiet styrer, eller – i verste fall – er det dominerende opposisjonspartiet.
Det har blitt et munnhell for Ap-ledelsen å kommentere meningsmålinger med å si at det viktigste er at det er et klart flertall for en ny regjering. Men det er nok ikke hele sannheten. For Ap er det avgjørende viktig å vaere størst.