Døra uten dørhandtak

Åp 3,19-21

Det finnes et gammelt kjent bilde, malt av Willian Holman Hunt (1827-1910) som han kalte for «Verdens lys». Hunt sa den gangen at han ikke malte dette bilde på vanlig inspirasjon fordi det var et godt motiv, men som på en direkte ordre fra Gud. Bildet fikk i begynnelsen en lunken mottakelse, men har med tiden blitt et berømt maleri. Grunnen er nok at det er et bilde med et sterkt budskap. Det noe med dette bildet en ikke oppdager i første omgang, men som en ser etter hvert.

Inspirasjonen fikk Hunt fra det som er teksten i dag, hvor Herren, i den siste boka i Bibelen vår, sier dette: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham.» Bilder forestiller Jesus som står med en lykt i hånda og banker på en temmelig gjengrodd dør.

Ser en godt etter, så vil en oppdage at det ikke finnes noe dørhåndtak på døra. Hva betyr det? Jo, at den bare kan åpnes innenfra. For slik er den Gud som har skapt oss og elsker oss. Han tvinger ingen, han trenger seg ikke på. Han vil gjerne inn i våre liv, men vi må selv velge å åpne opp. Og velger vi å åpne og slippe ham inn, så vil livet bli velsignet på måter vi nok aldri hadde drømt om eller tenkt på. For vi er skapt av Gud og baerer alle, innerst inne, på en lengsel etter å leve naer Guds hjerte. Og slipper vi ham inn, så sier Jesus at han vil «holde måltid, jeg med ham og han med meg». For måltidet er i Bibelen et utrykk for det naereste fellesskapet som fins.