Hagen - Polititroppene har virkelig blitt oversett

I anmeldelsen til min bok Politisoldatens frigjøringsdrama, stiller anmelderen, Thomas Hagen (avdelingsleder for forskning, undervisning og dokumentasjon ved Stiftelsen Arkivet) det undrende spørsmålet; «stemmer det at polititroppene som gruppe er oversett?»

Det overraskende er ikke spørsmålet, men at Thomas Hagen stiller det. Han som historisk fagperson kjenner naturligvis til at polititroppene helt siden 1945 har følt seg oversett, og lite verdsatt for den innsatsen de har gjort. Det er dessverre et faktum. Dette ble på nytt understreket av Forsvarsdepartementets prosjekt fra 2012 som skulle vurdere om noen i Norge var forbigått etter innsats under krigen 1940 – 45, deriblant politisoldatene under Finnmarkskrigen 1944-45. Militaerhistorikernes i utvalget mente ikke det var grunnlag for å hedre noen av politisoldatene med krigsmedaljer, der en av begrunnelsene var at – «soldatene hadde ikke hatt det vesentlig verre enn sivilbefolkningen». En uforståelig konklusjon når minst 276 sivile mistet livet under tvangsevakueringen og 63 soldater under det militaere felttoget fra 1944-45.

De siste gjenlevende politisoldater jeg har snakket med har helt siden 1945 nettopp følt at deres soldatinnsats ikke ble verdsatt av myndighetene. Thor Hofsbro er nestoren blant disse. Han har gjennom hele livet prøvd å få fram sannheten om politisoldatenes innsats. Men er det bare følelsen av å bli oversett som har vaert problemet?

Nei. Litteraturen om krigen i Finnmark er etter hvert blitt omfangsrikt, men svaert få fremhever politisoldatenes innsats. Og begrepet «Den glemte armé» er ikke tatt helt ut av luften, som den svenske forfatteren Anders Johansson kalte boken om polititroppene i 2005. Bøkene om tvangsevakueringen og tyskernes nedbrenning av Finnmark, forteller lite eller ingenting om politisoldatenes totale krigsinnsats. Slik som hjelp med forsyninger og beskyttelse av sivilbefolkningen, politimessige oppgaver i befridde områder, fjerning av miner og etablering av ny i ødelagte områder.

Og innsatsen til de 11.500 politisoldatene som kom over grensen fra Sverige 10. mai 1945, er blitt en fotnote i norsk krigshistorie. De bidro med sikring av ro og orden og med internering av tyske soldater og norske nazister. Det morsomme er at mens en håndfull Milorgsoldater fikk «aeren» av å overta Akershus festning fra tyskerne 11. mai 1945, var flere tusen politisoldater på festningen og i byen, men altså ikke med på det ikoniske bildet da Milorg-fenrik Terje Rollem iført nikkers og selbustrømper overtok festningen fra Wehrmacht-major Josef Nichterlein.

For øvrig, min bok har aldri vaert ment som «et referanseverk om frigjøringen av Finnmark» som Thomas Hagen skriver i anmeldelsen. Hadde Hagen lest de første linjene av forordet ville han sett at det er «inntrykkene og opplevelsene til politisoldaten Torgeir Foss, fortalt gjennom hans dagbok», som er hovedformålet. Derfor har hele hovedpoenget med boken vaert at dagboken og notatene til Foss skulle vaere ledetråden, med sjekk av fakta, så langt andre arkiver har gjort dette mulig. Det er også noe leserne har satt pris på.

HELGE ALVIN ROSFJORD, forfatter av Politisoldatens frigjøringsdram