Forslag om økning av fartsgrenser på motorveier
Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet sende ut «Utredning av 120 km/t som fartsgrense på motorveger» på høring.
Konsekvensene av fartsgrenser i forhold til ulykker, luftforurensing, støy og anleggskostnader har vaert kjent i mange 10-år i det veifaglige miljøet i Norge. Disse sammenhengene kommer også greit fram av Vegdirektoratets utredning.
Pga økt luftmotstand vil energibruk for el-biler og klimagassutslipp for diesel- og bensinbiler øke med ca. 25 % dersom hastigheten øker fra 100 til 120 km/t. Selv om motorveier har meget lav ulykkesfrekvens, vil økte hastigheter medføre økning i ulykker. Dette vil gjelde spesielt i Norge med vinterføre, selv om det brukes store mengder salt for å holde veiene bare.
Piggdekkslitasje øker med økt fartsnivå, slik at ikke bare anleggskostnader, men også svevestøv og veivedlikeholdskostnder vil øke.
Det er symptomatisk at et departement med Frp-ledelse fremmer dette. Dette partiet har lite forståelse for miljø- og klimaspørsmål og arbeider for lavere bensinavgifter og fjerning av bompenger. I stedet for å prioritere transport som kan bidra til å nå klimamål, satses det på tiltak for økt privatbilisme. Varetransport og busstrafikk får i mindre grad nytte av forbikjøringsmulighetene og de høye fartsgrensene på motorveiene (tunge kjøretøyer har maks. fartsgrense på 80 km/t og busser maks. 100 km/t).
Jeg håper høringsinstansene til utredningen som nå ligger ute, vektlegger miljø- og klimahensyn i sine tilbakemeldinger, slik at økning i fartsgrenser stanses. Dersom en skal ta den truende klimakatastrofen på alvor, bør det i stedet for økning, vurderes å senke fartsgrensene på motorveinettet.
PER KJELSAAS