Adventstid

Adventstiden er botstid, forberedelsestid, oppgjørstid, renselsestid, der vi – ideelt sett – skulle leve asketisk, i bønn og faste. Kontrasten kan vel ikke bli større til omgivelsene rundt oss i disse dager med kapitalismens hersketeknikker, materialismens maktspråk, overflodens fristelser på alle kanter. Adventens liturgiske farge er fiolett, botsfargen, angerens farge. Kirkehistorisk er det en forberedelsestid til at Kristus kommer igjen i makt og herlighet for å dømme levende og døde. En slik bevisst oppmerksomhetstid trengs så avgjort i en urolig, ustabil tid som vår. Jesus sier: «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. Hør, jeg har sagt dere det på forhånd!» (Mt 24, 24f).

Adventstiden er en perfekt tid å gå til skriftemål i, til sjelesorg, til å bli fornyet, forvandlet. En renselsessamtale i nådens lys, en oppgjørsprat i forsoningens glans, en aerlighetsdialog i tilgivelsens rammer. Falske messiaser og falske profeter vil vi ikke følge. Vi vil følge Kristus. Det er så lett i vår tid å la seg manipulere, forføre, overtale, følge den store strømmen, bli og mene som alle andre. Men vi er Kristus-etterfølgere. Vi vil stå på fast grunn, på et solid fundament, på en stabil grunnmur – Kristus. Lovet i all evighet vaere den velsignede Guds mor Marias sønn, Jesus Kristus, verdens Frelser – som kom og som snart kommer for å gjøre alle ting nye!