Klima – ingen raske løsninger er mulig

Debatten om klima er svaert forvirrende for menigmann. Den rådende oppfatning er at klimaendring skyldes utslipp. Et mindretall ser det som prosesser i selve naturen som vi ikke er herrer over.

Spørsmålet er naturvitenskaplig og i sitt vesen ikke politisk; men er blitt det på en skadelig måte.

Som menigmann uten kompetanse i naturvitenskap blir jeg nødt til å gjette meg frem til en slags forståelse. Den sier at det fins et klimaproblem. Det kan både skyldes naturgitte forhold og menneskeskapte forhold. Bruken av fossile brennstoffer er det største problemet i den siste sammenheng.

Som politisk tenkende menneske er jeg derimot ikke i stand til å se for meg at utfasingen av de fossile brennstoffer kan skje veldig fort. Det lar seg bare ikke gjøre. Det har med veldig mange økonomiske og politiske forhold å gjøre. Kapitalismen er som en sykkel. Den må hele tiden holdes i gang, ellers velter den. Unødvendig forbruk og sløsing er innebygget i selve systemet. Derfor er lyspaerer produsert med begrenset levetid. Derfor blir elektronikk ofte ubrukelig etter en tid.

En omstilling i retning av klimavennlighet og baerekraft er avhengig av at sosialismen, på et fornyet grunnlag, settes på dagsorden. Det vil kunne gjøre at de virkelige behov og naturens begrensninger legges til grunn for økonomien.

Det betyr ikke at det er riktig passivt å vente på politiske endringer. Det er mulig også innenfor en kapitalistisk økonomi å fremme klimavennlige løsninger. Men det er også mulig at angivelige klimavennlige grep skjer på en slik måte at det rammer usosialt. Økning av prisen på bensin og diesel har allerede ført til opprørstilstander i Frankrike.

Hensynet til klima og økonomi må på den ene eller andre måten forenes. Som vanlig arbeider vil jeg ikke finne meg i at grunnlaget for min levestandard brått skal rives bort, at arbeidsplasser skal forsvinne uten at nye kommer i stedet.

De som mener at den norske petroliumsvirksomheten skal bli historie innen en kort tidsfrist, bør klargjøre hvordan det innen samme tidsfrist skal reises alternativ industri og naeringsvirksomhet.

Hvis de ikke kan det, så mangler de troverdighet.

I debatten om klima bør det samtidig ikke glemmes at det å bevare verdensfreden er overordnet alt annet. I klimasammeheng er teknologi en viktig nøkkel til problemløsning. I forhold til krig er det motsatt. Der utgjør teknologien bare en større fare for mer ekstrem ødeleggelse av både folk og natur.