Honningbarna med i Bjørneboe-oppsetning
Honningbarna er med som musikere og skuespillere når Kilden setter opp «Jonas» av Jens Bjørneboe.
– Skolen er den første ordentlige trusselen du møter i livet ditt. Hvis du ikke innfrir kravene der kan det få langt verre konsekvenser enn at du ikke får spise favorittmaten din til middag, sier Edvard Valberg.
Honningbarna-vokalisten har siden oktober jobbet med å forberede oppsetningen av «Jonas» på Kilden. Basert på Jens Bjørneboes roman med samme tittel, handler stykket om en gutt som faller utenfor det meste når han møter skole og system. Her er Honningbarna med som både skuespillere og musikere.
– Vi fant ut at det ville vaere det neste naturlige karrieretrekket for et punkband. Vi begynner tross alt å dra på årene, humrer Valberg (27).
Det var den nye teatersjefen Valborg Frøysnes som fant ut at punk måtte passe til Bjørneboe.
FULLT OPPSETT
– For det første er jeg fan av musikken, og jeg tenkte at lyden av Honningbarna godt kan fungere som lyden av Bjørneboe. Etter noen samtaler fant vi ut at vi snakket samme språk, sier teatersjefen.
Premieren er 31. januar, og den markerer også starten på Kristiansands feiring av bysbarnet Jens Bjørneboes 100-årsjubileum. Dramatiseringen er ved M.H. Hallum og det er Mari Vatne Kjeldstadli som har regien.
– Vi har alle de ti medvirkende på scenen hele tida, og alt er live. Det gjelder både musikk og filming, sier regissøren.
Det betyr at Honningbarna stiller på scenen med gitarer, bass og trommer, samtidig som de også har roller.
– Jeg er en prest og en slange, sier trommeslager Nils Jørgen Nilsen.
– Jeg er Gud og Birger, sier gitarist Christoffer Traedal fornøyd.
– Jeg er Engel 1 og Bobby, opplyser gitarist Johan Hansson Liljeberg.
– Jeg er Engel 2 og Pelle, sier bassist Karl Johan Berglund.
– Og jeg er Jochumsen og Eva, sier vokalist Edvard Valberg.
IKKE SIDEN VIDEREGÅENDE
Midt imellom dem sitter Fredrik Høstaker som har hovedrollen, og som er utdannet ved Teaterhøgskolen og Bårdar-akademiet. Han skryter av sine medskuespillere:
– Jeg ser helt klare skuespillertalenter her, sier han til lett beskjemmet latter fra Honningbarna.
De har litt vondt for å ta til seg rosen, siden de ikke har større skuespillererfaring.
– Ikke siden vi var med å sette opp «Footloose» på Musikk, dans og drama på Vågsbygd videregående, sier Valberg.
Kvintetten har frekventert Kilden for å jobbe med stykket siden oktober-november, og denne uka har de begynt prøvene i en scenografi som kombinerer både film og skuespill. I flere av papp-bygningene som er laget på scenen er det innredet «dukkehus». Handlingen fra disse husene filmes og vises direkte opp på «betongvegger».
UKJENT MED BJØRNEBOE
Det relativt samfunnskritiske bandet Honningbarna har oppigjennom ikke hatt noe tett forhold til Jens Bjørneboe.
– Vi kjente ikke noe saerlig til ham fra før, men vi fikk noen tekster av ham i tiende klasse. Jeg husker ikke hva det var, men så hatet jeg også å lese til jeg gikk i tredje på videregående, sier Valberg.
TI BUD TIL EN UNG MANN
– Jeg leste ham første gang i desember, sier gitarist Karl Johan Berglund.
Han er i likhet med bassist Johan Liljeberg svensk, noe som kan forklare avstanden til norsk litteraturkanon.
– Mens jeg en gang leste opp «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden» i Lund kirke, sier Nils Jørgen Nilsen.
Han mener en av styrkene med romanen «Jonas» er måten Bjørneboe
får fram det menneskelige også hos dem som er systemets voktere.
– Da ser man at de er vanlige mennesker. Jeg føler at Bjørneboe gir meg plass som leser til å tolke når jeg leser ham, sier Nilsen.
OMSORG
– Denne boka er skrevet på 1950-tallet. Hvordan er den aktuell i dag?
– Det er klart noe oppleves som datert, og at det noen steder blir litt overtydelig for oss som lesere i dag. Generasjoner har forskjellige måter å vaere radikale på, så noe annet ville vaert rart. Det blir litt sånn «Ok, ok, bestefar. Kul ’an», sier Edvard Valberg. Og fortsetter:
– Men styrken ved Bjørneboe er hvordan han skriver med menneskelighet. Han skriver med naerhet og omsorg for både «the bad guys» og «the good guys». Han skriver det ut fra levd liv, og ikke ut fra en idéverden. Det er det tidløse som er viktig å formidle med Jens Bjørneboe. Han har det aggressive og tøffe med machotendensene, mens vi samtidig finner naerhet, undring og menneskelighet. Som han skriver: Det er en stor ting å vaere et menneske. Det er denne blandingen som er helt avgjørende for at han får fram poengene, og som det blir vår oppgave å formidle, sier Edvard Valberg.