Strømmer av nåde

Ef 1,7-12

Tre nydelige guttebarn ble døpt hos oss på Flekkerøya forrige søndag. Jeg hadde gleden av å sitte i benkeradene og oppleve dette fine, hellige øyeblikket fra benkeradene for en gangs skyld. Presten for anledningen, Kristina Grundetjern som også skriver andakter her i avisa, snakket i begynnelsen så vakkert om det å vaere Guds barn. Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe for disse guttene, sa hun. Kanskje blir de noe stort, kanskje får de fine titler, kanskje blir de ledere av et verdensråd. Hvem vet?

Men det finnes ingen finere tittel enn det å få vaere et Guds barn. Du kan miste en direktørjobb, du kan miste plassen i et verdensråd, men du mister aldri tittelen «Guds barn». Det er det fineste som fins, det vil følge deg gjennom hele livet ditt. Som et bevis på at du er elsket av Gud selv. At du er døpt i hans navn, han som gav sitt liv for deg og kjøpte deg fri.

«I ham har vi friheten», skriver Paulus i sitt brev til Efeserne. «kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, som han har latt strømme over oss ... Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham. I ham er også vi blitt arvinger,» Så når vannet strømmer over hodet på disse barna, så er det Guds nåde som strømmer over dem. Som et pant på de er Guds arvinger, og at Han alltid vil vaere med dem gjennom dette vakre men også vanskelige livet.