Tysk bilindustri og det grønne skiftet
Tyskland er først og fremst bilens land.
Forbrenningsmotoren ble oppfunnet av tyskeren Carl Benz i 1879. Senere monterte han den i en vogn som han 1885 fikk patent på under navnet Benz Motorwagen. Oppfinnelsen la grunnlaget for dagens tyske bilindustri med i alt 800.000 arbeidsplasser. De første planer for utbygging av et landsomfattende tysk motorveinett ble laget på slutten av 1920-tallet, og en storstilt utbygging av motorveiene ble iverksatt i løpet av det neste tiår. I dag er bilen med motorveinettet en uunnvaerlig del av tyskernes hverdag.
Bilen, og den frie fart på motorveiene, har vaert selve symbolet på friheten etter gjenoppbyggingen og etterkrigstidens todeling av landet. «Fri fart for frie innbyggere» har vaert mantraet for den sterke bilindustrien, som har kunnet nyte godt av gode politiske kontakter på topp-plan. Samferdselsminister Andreas Scheuer fra det Bayerske regjeringspartiet CSU, hadde i løpet av 2018 hele 15 møter med representanter for bilindustrien. I samme periode forteller ukemagasinet «Der Spiegel» at Scheuer ikke hadde ett eneste møte med miljøbevegelsen. Et forslag fra partiet de Grønne om å innføre fartsbegrensning på 130 km/t på motorveiene ble av den samme Scheuer betegnet som mot «enhver menneskelig forstand». Det samme forslaget er nå adoptert av regjeringspartneren SPD, uten at det foreløpig har gitt resultater. For de raske bilene med de sterke motorene har i brede lag av befolkningen vaert dyrket som selve symbolet på velstand og lykke.
Totalt ruller i følge Kraftfahrt-bundesamt (KBA) ca 47 millioner personbiler rundt på tyske veier. Biler med elektrodrift (ikke hybrid) utgjorde pr. 01.01. 2019 bare 83.000, altså ca. 0,2 % av totalantallet. I Norge utgjør nå bilene med ren e-drift hele 10 %, altså forholdsmessig 50 ganger høyere enn i Tyskland!
Hvorfor er det slik? Svaret på spørsmålet er langt mer komplekst enn det mange i Norge later til å forstå. En stor andel av befolkningen bor i leieforhold uten tilgang på egen parkeringsplass med lademulighet for e-bil, og offentlige ladesøyler er foreløpig mangelvare. Strømmen er dyr, og den finnes bare i begrensede mengder. Under halvparten av elektrisitetsproduksjonen kommer fra fornybare kilder, og en elektrifisert bilpark vil derfor ha forurensende kullkraft som primaer energikilde. Mange pendler også over større avstander enn normalt i Norge, tog og t-baner er stappfulle fra før av, og for mange i småbyene finnes det ikke noe reelt alternativ til bilen. Tyskland vil derfor i overskuelig fremtid fortsatt vaere bilens land!
I 2010 satte regjeringen i Berlin som mål innen 2020 å ha hele 1 mill. rene elektrobiler på tyske veier. Talleksersis uten rot i virkeligheten er ikke noe nytt, og alle vet at målet er helt urealistisk. Men nå synes det å skje noe. I alle fall tilsynelatende. Avisen «Frankfurter Allgemeine Zeitung» (FAZ) kunne i romjulen fortelle at Volkswagen (VW) innen utgangen av 2023 vil produsere en million ebiler. Konsernet vil lansere hele 50 nye modeller med ren e-drift i markedet, og så vel Audi som Mercedes følger etter med nye modeller. Og Porsche, selve symbolet på motorkraft og fart, har nå lansert sin e-bil, som saerlig imponerer med sin høye ladehastighet. 100 km i løpet av fem minutter hevder Porsche. Altså 300 nye km i løpet av en 15 minutters kaffepause!
Elektromobilitet var også hovedtema på den internasjonale bilmessen i Frankfurt høsten 2019. Men selv om det hele tiden kommer teknologiske fremskritt, synes det fortsatt langt frem til et virkelig gjennombrudd. To hovedproblemer må overvinnes skal emobiliteten virkelig slå igjennom på det europeiske kontinent. For det første må e-bilene ha større batterikapasitet med økt ladehastighet, og for det andre må ladeinfrastrukturen med tilhørende elektrisk forsyningsnettverk økes.
E-bilens reelle rekkevidde bør vaere 300 km, helst lenger. Årsaken ligger i at de faerreste kan forvente batterilading på arbeidsplassen, og må dermed ha en rekkevidde opp mot 200 km bare for å komme seg frem og tilbake til jobb. I tillegg trenger man ekstra rekkevidde for mulige kødannelser og forsinkelser på motorveien. Og de faerreste vil bruke timer av sin verdifulle fritid til å vente på at batteriet skal lades. Altså må ladehastigheten økes til Porsche-nivå. Dernest må antall ladesøyler med tilhørende elektrisk infrastruktur bygges ut slik at e-bileierne har trygghet for at lading kan finne sted når behovet er der. Det innebaerer en forsert utbygging av ladeinfrastruktur som ytterligere vil øke de utfordringer overgangen til fornybare energikilder i strømproduksjonen medfører.
Ingen bilindustri, heller ikke den tyske, kan leve av små markeder som eksempelvis det norske. Et gjennombrudd på hjemmemarkedet i Tyskland er derfor forutsetningen for at e-mobiliteten skal bli nyttig for brede lag av Europas befolkning. Det gjennombruddet synes langt borte, og ingenting tyder derfor på at forbrenningsmotoren vil parkeres på museum i overskuelig fremtid!
Ingen bilindustri, heller ikke den tyske, kan leve av små markeder som eksempelvis det norske.