Y-blokka bør erstattes
Etter mange år med utredninger og diskusjoner er et nytt regjeringskvartal klart for bygging. Det bør ikke stoppes av nye omkamper om Y-blokka.
Det siste året har flere aktivister, kulturkjendiser og medier engasjert seg for å bevare Y-blokka i regjeringskvartalet. Fredag 10. januar tok også Faedrelandsvennen til orde for det samme.
Jeg er glad for at mange engasjerer seg i statlige byggeprosjekter. Men jeg synes det er både underlig og litt synd at det sterkeste engasjementet kommer etter at demokratiske beslutninger er fattet.
Faedrelandsvennen mener det er mange gode argumenter for å bevare Y-blokken. Ja, det er det. Det er mange gode argumenter for å beholde Y-blokka, og det er mange gode argumenter for å erstatte den med en mindre og mer moderne bygning som åpner opp uteområdene i regjeringskvartalet.
I planleggingen av nytt regjeringskvartal har det kommet opp mange fakta, innspill og ulike hensyn. Etter det grufulle terrorangrepet i 2011 ble det gjennomført en åpen prosess om nytt kvartal, med parallelloppdrag, arkitektkonkurranser, utstillinger og debatter, samt dialog med Riksantikvaren og Oslo kommune. De første konklusjonene kom i 2014. Der ble forslaget om å rive Høyblokken omgjort, mens man gikk inn for å rive Y-blokka, blant annet for å skape bedre byrom.
Høyblokka ble bevart fordi den har stor symbolverdi, i tillegg representerer den en arkitektonisk, kulturhistorisk og kunstnerisk verdi.
Det var kjent at også Y-blokka har slike verdier, men det var likevel bred enighet om at den beste helhetsløsningen var å planlegge nytt regjeringskvartal uten Y-blokka. En viktig årsak er sikkerhet. Dagens løsninger tilfredsstiller ikke sikkerhetskravene som stillestil et regjeringskvartal for framtida.
Da prosessen var åpen var mange opptatt av rive Y-blokka for å åpne opp området. Oslo arkitektforening skrev blant annet følgende om egen konklusjon i 2015: «Noen mener H-blokka og Y-blokka inngår i en enhet og må fortsette å gjøre det. [...] Andre støtter evalueringskomiteens anbefaling om å rive Y-blokka og frigi arealet til for eksempel park. Ikke av sikkerhetshensyn men fordi fjerning av Y-blokka vil gi området en bedre byplanmessig løsning. Hammersborghøyden vil fremstå tydeligere og saerlig Deichmanske bibliotek vil fremstå slik de opprinnelige intensjonene var.»
Demonstrasjoner og krav om å beholde Y-blokka har vokst fram etter hvert, og aller mest det siste året. Da glemmer mange de grunnleggende årsakene til beslutningene som er tatt: Å øke sikkerheten og å skape et trygt, grønt og åpent regjeringskvartal.
Faedrelandsvennen mener det er et dårlig tegn at man snur ryggen til en så unison protest fra fagfolk på både kunst-, arkitektur- og historiefeltet. Men det har ikke vaert en unison protest fra disse fagfeltene, med unntak av kulturminnefaget. Flere har tatt til orde for å rive Y-blokken av hensyn til god byutvikling.
Å gjenreise regjeringskvartalet er et enormt og komplisert prosjekt som er svaert kostbart for samfunnet. Det er mange motstridende hensyn som skal forenes, og det er umulig å møte alle ønsker og krav. Både Oslo bystyre og et bredt flertall på Stortinget har gått inn for planene som innebaerer at Yblokka rives. I et demokrati er det folkevalgte politikere som tar viktige beslutninger. Regjeringen følger selvsagt opp det Stortinget har vedtatt.
Nye omkamper nå vil utsette denne prosessen. Det vil forsinke og fordyre gjenreisningen, og hindre at vi får åpnet opp området. Det er vi ikke tjent med.