Fædrelandsvennen

Euro­pa vend­te dem ryg­gen

Nes­ten ingen sø­ker asyl i Nor­ge len­ger. Det er på grunn av en av­ta­le som lar Hel­las ta støy­ten. Opp­leg­get er skjørt. Uten fel­les grep i vin­ter kan alt ryke, ad­va­rer

- TEKST: INGEBORG ELIASSEN OG STAVROS MALICHUDIS

Få år etter mi­gra­sjons­kri­sen har vi kon­troll på gren­se­ne og asyl­til­strøm­nin­gen, sa stats­mi­nis­ter Er­na Sol­berg da jus­tis­mi­nis­ter Jø­ran Kall­myr, tid­li­ge­re inn­vand­rings­mi­nis­ter Syl­vi List­haug og øv­ri­ge Frp-stats­rå­der trakk seg fra re­gje­rin­gen. Sol­berg ga dem aeren.

– Det­te vi­ser at Frp er et sty­rings­dyk­tig par­ti som bi­drar til gode løs­nin­ger for folk over hele lan­det, sa stats­mi­nis­te­ren.

Si­tua­sjo­nen har vir­ke­lig end­ret seg si­den 2015, da til­strøm­nin­gen til Nor­ge top­pet seg, med over 31.000 asyl­sø­ke­re på et år og krigs­flykt­nin­ger som kom syk­len­de inn over gren­sen fra Russ­land: 200 asyl­mot­tak er langt ned. På det mes­te had­de Ut­len­dings­di­rek­to­ra­tet 40.000 sen­ger å til­by. Nå står 20 mot­tak igjen, med til sam­men 2535 be­bo­ere. I hele fjor søk­te 2304 per­soner asyl her i lan­det, det la­ves­te si­den 1990-tal­let.

Ut­len­dings­di­rek­to­ra­tet plan­leg­ger for en til­sva­ren­de over­kom­me­lig opp­ga­ve i år: 3000 per­soner. Men tal­let byg­ger på en rek­ke for­ut­set­nin­ger. Ingen av dem har med den nors­ke re­gje­rin­gen å gjø­re. Den frems­te be­tin­gel­sen er at Eu-tyr­kia-av­ta­len be­står.

– Den­ne vin­te­ren blir den ver­ste si­den 2016. Hvis Eu-tyr­kia-av­ta­len går i vas­ken, og det kan fort skje i Hel­las, blir re­sul­ta­tet en ka­ta­stro­fe, spår Ge­rald Knaus.

Han le­der den lil­le tanke­smi­en Euro­pean Sta­bi­li­ty Ini­tia­ti­ve i Ber­lin. Øs­ter­ri­ke­ren er ofte blitt kalt ar­ki­tek­ten bak den så­kal­te Eu-tyr­kia-er­k­la­e­rin­gen fra 2016. Av­ta­len ble snek­ret av de­spe­ra­te re­gje­rin­ger, med

Tysk­lands Ange­la Mer­kel i spis­sen. Den skul­le få slutt på den størs­te folke­vand­rin­gen i Euro­pa si­den and­re ver­dens­krig, ut­løst av kri­gen i Sy­ria.

Det gjor­de den. An­komst­tal­le­ne falt som stein, selv om kri­gen i Sy­ria fort­sat­te med full styr­ke og ja­get sta­dig nye men­nes­ker på flukt.

– ULOVLIGE FOR­HOLD

Asyl­sø­ke­re flest er ute av øye og av sinn i Nor­ge, og langt faer­re enn i 2015 kom­mer til fa­vo­ritt-de­sti­na­sjo­ne­ne Tysk­land og Sve­ri­ge. Men det er ikke for­di faer­re men­nes­ker enn før bry­ter opp hjemme­fra og be­gir seg ut i det ukjen­te. Det er for­di de blir holdt and­re ste­der, fram­for alt i livs­far­li­ge lei­rer i Hel­las – på øy­ene Les­bos, Samos, Chios, Leros, Kos, og på det gres­ke fast­lan­det.

Hel­las og Euro­pa for øv­rig bry­ter en­hver lov om ver­dig­het og trygg­het, sier Ge­rald Knaus.

– For­hol­de­ne i lei­re­ne er som om det­te fore­gikk i til­bake­lig­gen­de strøk i Pa­kis­tan. De er for­fer­de­li­ge, u-euro­pe­is­ke og ulovlige. Jeg tror ikke noen euro­pe­er vil stil­le seg bak dem, sier man­nen som har lagt hele sin kraft og pre­sti­sje i å få mo­del­len sin til å vir­ke.

Pa­nik­ken fra 2015 har lagt seg. Men det er all grunn til å en­ga­sje­re seg på nytt, og på en an­nen måte, me­ner Knaus.

OUTSOURCET TIL HEL­LAS

Snart fire år etter Eu-tyr­kia-er­k­la­e­rin­gen er rundt 40.000 barn, kvin­ner og menn i prak­sis fan­get i lei­rer på fem gres­ke øyer. EU kal­te dem tid­li­ge­re «hots­pots». De som al­le­re­de var kom­met til øy­ene, skul­le re­gist­re­res der. De som vil­le kla­re å ta seg til øy

ene på tross av av­ta­len med Tyr­kia, vil­le i førs­te om­gang bli plas­sert i dis­se lei­re­ne, men va­ere Hel­las’ an­svar.

Til­strøm­nin­gen stop­pet ald­ri helt opp. Den for­svant bare fra ny­hets­bil­det i noen år. Den sto­re for­skjel­len på 2015 og 2020 er at rei­sen stop­per i Hel­las, en­ten på øy­ene el­ler i sta­dig fle­re lei­rer på fast­lan­det som myn­dig­he­te­ne har sett seg nødt til å etab­le­re. Det­te er et re­sul­tat av euro­pe­isk po­li­tikk etter 2015: Ef­fek­ti­ve kon­trol­ler på de tid­li­ge­re åpne gren­se­ne in­ternt i Schenge­n­om­rå­det.

Over 245.000 sto­re og små som har brutt opp fra krig, for­føl­gel­se, øko­no­misk håp­løs­het el­ler kom­bi­na­sjo­ner av det­te, har der­med søkt asyl i Hel­las si­den 2016. Hel­las har om­trent dob­belt så man­ge inn­byg­ge­re som Nor­ge. Her i lan­det vil­le det va­ert som om over 122.000 asyl­sø­ke­re had­de kom­met.

Asyl­sø­ker­ne er stu­et sam­men på øy­ene Les­bos, Samos, Chios, Leros og Kos, og på det gres­ke fast­lan­det. De blir holdt i lei­rer som nød­hjelps­eks­per­ter sier de kun­ne ha ord­net opp i på kort tid - hvis de had­de fått lov. Pen­ger er be­vil­get fra EU og fra Nor­ge, men på snart fire år har de ikke ført til for­hold som tå­ler da­gens lys.

Mo­ria-lei­ren på Les­bos er rig­get for 3500 per­soner. Nå har den over 19.000, over fem gan­ger ka­pa­si­te­ten. Til­sva­ren­de eks­plo­siv treng­sel og nød er det i lei­re­ne på de and­re øy­ene.

I KØ FOR Å OVERLEVE

Sy­net av Mo­ria er høye gjer­der med pigg­tråd­rul­ler på top­pen. In­nen­for står kon­tei­ne­re tett, uten­for er det telt så langt øyet rek­ker. Om kvel­den og nat­ten er det bek­mørkt mel­lom tel­te­ne, for folk har ikke strøm.

Straks det reg­ner, for­vand­les bak­ken til søle. Mel­lom tel­te­ne er det kles­sno­rer. På man­ge av dem hen­ger buk­ser og gen­se­re i stør­rel­se to el­ler fire år.

Ah­mad Res­had Ma­h­di­yar sier han står i kø tre gan­ger dag­lig for å få mat­ra­sjo­ne­ne til seg selv, kona og de to døt­re­ne på tre og to år.

– Jeg står to ti­mer om mor­ge­nen, to ti­mer midt på da­gen og to ti­mer om kvel­den, sier Ma­h­di­yar. Han er mu­si­ker fra Af­gha­ni­stan og prø­ver å ta seg av sin lil­le fa­mi­lie – kona og to små døt­re. Det er ikke en­kelt i «jun­ge­len», som om­rå­det uten­for den of­fi­si­el­le lei­ren blir kalt. Små­jen­te­ne hos­ter og har fe­ber. – Vi har fått tak i hoste­saft, men det hjel­per ikke, sier Ma­h­di­yar.

DØDSFELLER

Bo-kon­tei­ner­ne in­nen­for pigg­tråd­gjer­de­ne kan over­ten­nes på se­kun­der. I sep­tem­ber i fjor, kan­skje etter en kort­slut­ning, gikk det så fort at en af­ghansk små­barns­mor brant in­ne. 17 and­re ble ska­det, og be­boer­ne i sju kon­tei­ne­re mis­tet bo­sted og det lil­le de had­de av ei­en­de­ler. Si­den nytt­års­af­ten er tre unge menn fun­net døde; Én, med kjen­te men­ta­le pro­ble­mer, etter tro­lig selvmord i Mo­rias feng­sel for de som skal de­por­te­res, to etter å ha blitt stuk­ket med kniv i to se­pa­ra­te hen­del­ser.

For­eld­re kan ikke ga­ran­te­re bar­nas trygg­het. De kan hel­ler ikke skaf­fe lege el­ler medi­si­ner. I no­vem­ber døde en ni må­ne­der gam­mel baby fra Kon­go i lei­ren – av alvorlig de­hydre­ring.

FÅR IKKE ORD­NE OPP

Folk sit­ter fast her, kon­sta­te­rer Pat­ric Mansour. Nød­hjel­pe­ren fra Umeå er fi­nan

Du må va­ere blind, døv og dum for å ikke ha fått med deg det­te.

KATRIN GLATZ BRUBAKK, psy­ko­log

siert av Nor­ge. Han job­ber for Nor­cap, en be­red­skaps­styr­ke i den nors­ke Flykt­ning­hjel­pen, og har hatt Mo­ria-lei­ren som ar­beids­sted i over fire år.

Le­ger uten gren­ser og fle­re and­re hjelpe­or­ga­ni­sa­sjo­ner nek­ter å hjel­pe in­nen­for por­te­ne i Mo­ria-lei­ren. De trakk seg ut da­ger etter at Eu-tyr­kia-av­ta­len tråd­te i kraft, i pro­test mot et sys­tem de opp­fat­tet som urett­fer­dig og umen­nes­ke­lig.

Men Mansours opp­drag er in­nen­for gjer­de­ne: Han job­ber tett opp mot den gres­ke ad­mi­ni­stra­ti­ve le­del­sen. Han prø­ver å sør­ge for at lei­ren har strøm og vann. Han prø­ver å lir­ke løs pen­ger som er be­vil­get men ikke ut­be­talt. Men han er i ferd med å mis­te hå­pet.

– Du skul­le tro at flykt­nin­ger som kom­mer til et euro­pe­isk land vil­le møte or­dent­li­ge for­hold med in­fra­struk­tur, vann og helse­tje­nes­ter. Men her har det va­ert vans­ke­li­ge­re enn noe an­net sted, sier Mansour.

Han ser ingen dras­tis­ke for­bed­rin­ger kom­me.

– Pro­ble­met her er ikke men­nes­ke­ne. Struk­tu­ren er pro­ble­met. Si­tua­sjo­nen er skapt av man­gel på po­li­tisk vil­je til å bed­re si­tua­sjo­nen. I ste­det blir po­li­ti­et nødt til å hånd­te­re alt det faele som skjer på grunn av det­te.

STATER KAN BLI HOLDT ANSVARLIGE

For­hol­de­ne i lei­re­ne i Hel­las sjok­ke­rer al­le som ser dem på na­ert hold.

– Det­te har ikke len­ger noe å gjø­re med mot­tak av asyl­sø­ke­re. Det­te er blitt en kamp for å overleve, sa

Dun­ja Mi­ja­to­vic, Europa­rå­dets men­neske­retts­kom­mis­sa­er, etter å ha be­søkt noen av dem i ok­to­ber i fjor.

Psy­ko­log Katrin Glatz Brubakk er like opp­rørt.

– Det fins ikke den po­li­ti­ker som med hån­den på hjer­tet kan si at de ikke vet hva som fore­går. Du må va­ere blind, døv og dum for å ikke ha fått med deg det­te, sier hun.

And­re lands støt­te til lei­re­ne i Hel­las hvi­ler på en gans­ke ky­nisk tanke­gang, me­ner Mads Ande­naes, pro­fes­sor ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo: Pen­ge­ne skal bi­dra til at lei­re­ne kan fort­set­te å va­ere ef­fek­tiv opp­be­va­ring av men­nes­ker.

Re­gje­rin­ger som bi­drar øko­no­misk til drift av lei­re­ne, tar på seg et ju­ri­disk og mo­ralsk an­svar, fast­slår Ande­naes, som er tid­li­ge­re le­der av FNS ar­beids­grup­pe mot vil­kår­lig fengs­ling.

– Det hol­der ikke å hev­de at for­hol­de­ne vil­le ha va­ert ver­re uten den­ne støt­ten. Det kan va­ere, men det kan også hen­de at lei­re­ne ikke vil­le ha ek­sis­tert uten den­ne hjel­pen.

Ak­ku­rat nå er det ikke po­li­tisk vil­je til å hol­de noen ansvarlige for de al­vor­li­ge kren­kel­se­ne av men­neske­ret­tig­he­ter som ut­spil­ler seg i lei­re­ne. Men det kan end­re seg, tror pro­fes­so­ren.

– Hand­lin­ger som i dag blir for­klart som po­li­tisk nød­ven­di­ge, vil om noen år også po­li­tisk kun­ne fram­stå som vil­kår­li­ge fengs­lin­ger og som gro­ve kren­kel­ser av men­neske­ret­tig­he­te­ne, me­ner han.

MØT­TE VIRKELIGHE­TEN

Det var ty­de­lig­vis ikke det­te Ge­rald Knaus had­de tenkt seg.

Eu-tyr­kia-av­ta­len byg­de på at Tyr­kia ble de­fi­nert som et «trygt tredje­land». Den var et “mid­ler­ti­dig og eks­tra­or­di­na­ert til­tak” som skul­le gi det øv­ri­ge Euro­pa puste­rom til å få på plass mer ba­ere­kraf­ti­ge ord­nin­ger i asyl­po­li­tik­ken. Mo­ria-lei­ren og de and­re så­kal­te «hots­pots» på gres­ke øyer skul­le bare va­ere kort­va­ri­ge gjen­nom­farts­ste­der for re­gist­re­ring og even­tu­ell re­tur til Tyr­kia av folk som had­de så­kalt grunn­løse søk­na­der. De and­re skul­le lo­ses vi­de­re.

Ak­ku­rat til hvor, var be­ty­de­lig mer uklart. Det enes­te lan­det som ble til­delt an­svar for dis­se, var Hel­las.

Fire bru­ta­le kjens­gjer­nin­ger har for­styr­ret teori­en i skrive­bords­pla­nen:

EURO­PA SNUDDE RYG­GEN TIL

Det gikk dår­lig med løf­tet fra som­mer­en 2015 om å for­de­le 160.000 asyl­sø­ke­re fra Hel­las og Ita­lia mel­lom and­re land. Hal­van­net år etter had­de det øv­ri­ge Euro­pa tatt en tredje­del av per­sone­ne de had­de lo­vet å av­las­te det gres­ke ap­pa­ra­tet med. Nor­ge var blant dem som holdt ord: Re­gje­rin­gen lo­vet Hel­las å ta imot 693 men­nes­ker fra lei­re­ne – og gjor­de det.

For to år si­den tok fem av EUS 28 med­lems­land imot hele 75 pro­sent av asyl­sø­ker­ne. En­kel­te land ba­erer 300 gan­ger tyng­re enn and­re, he­ter det no­ta­tet fra det tys­ke in­nen­riks­de­par­te­men­tet. Tysk­land vil ha slutt på den­ne skjev­he­ten.

Det er tung ma­te­rie. Da 2020 rant ut, var ingen Eu-plan på plass, men Hel­las had­de ruk­ket å re­gist­re­re na­er­me­re 5300 ens­li­ge mindre­åri­ge.

Den gres­ke stats­mi­nis­te­ren prøv­de ikke en­gang å skju­le sin frust­ra­sjon da han rede­gjor­de for si­tua­sjo­nen i par­la­men­tet i At­hen i no­vem­ber:

– Vi prøv­de å opp­nå en av­ta­le med al­le Eu-lan­de­ne. Vi sa «i him­me­lens navn, vi snak­ker om rundt 3000 barn, kan de ikke de­les mel­lom 27 land så Euro­pa kan vise so­li­da­ri­tet?» sa Ky­ria­kos

Mitso­ta­kis.

GRESK BYRÅKRATI OG MOTSTAND

Det and­re hin­de­ret er gresk byråkrati. Før 2013 had­de Hel­las ikke noe ut­len­dings­di­rek­to­rat. Selv med be­ty­de­lig hjelp, blant an­net fra Nor­ge, har den på­tvung­ne opp­ga­ven som dør­vakt på veg­ne av Euro­pa va­ert alt­for stor for det nye sys­te­met. De 33 førs­te må­ne­de­ne etter Eu-tyr­kia-av­ta­len kom 84.000 asyl­sø­ke­re til Hel­las fra Tyr­kia, de fles­te fra land i krig, de fles­te med rett på be­skyt­tel­se. Det fers­ke gres­ke UDI har ikke klart å be­hand­le sa­ke­ne bå­de fort og i tråd med flykt­ninge­kon­ven­sjo­nen.

Bare 2000 per­soner er blitt sendt til­ba­ke til Tyr­kia, de fles­te fra Pa­kis­tan.

Det har ho­pet seg opp.

En ny asyl­lov tråd­te i kraft i ja­nu­ar. Nå vil re­gje­rin­gen prio­ri­te­re søk­na­der fra ny­an­kom­ne og få dem raskt unna så av­vis­te kan sen­des ut. Det­te var et nytt slag for flykt­nin­ger i Mo­ria som har ven­tet i et halv­år,

et helt år el­ler mer på å få av­klart sin si­tua­sjon. Da fle­re hund­re voks­ne og barn gikk mot My­ti­li­ni by for å pro­te­ste­re, ble de møtt av opp­rørs­po­li­ti som bruk­te tåre­gass for å dri­ve dem til­ba­ke.

Nå vil re­gje­rin­gen dess­uten in­stal­le­re et 2,7 kilo­me­ter langt nett som vil stå 50 cm opp over hav­over­fla­ten. Det skal hind­re små­bå­ter i å kom­me inn i far­van­net rundt Les­bos og stop­pe folk som prø­ver å krys­se fra Tyr­kia.

EN UBEREGNELI­G PRESIDENT

Den tred­je for­styr­rel­sen er på and­re si­den av Ege­er­ha­vet, i Tyr­kia. President Re­cep

Tayy­ip Er­do­gan har man­ge kon­flik­ter med EU. Han tru­er med ujev­ne mel­lom­rom med å «åpne por­te­ne» til Euro­pa for mil­lio­ner av flykt­nin­ger hvis han ikke får det som han vil.

Ingen land i ver­den hu­ser like man­ge for­drev­ne som Tyr­kia. Sta­ten har gjort plass til over 3,6 mil­lio­ner sy­re­re fra kri­gen i nabo­lan­det. I til­legg har FNS høy­kom­mis­sa­er re­gist­rert over 360.000 and­re flykt­nin­ger i lan­det, nes­ten halv­par­ten fra Af­gha­ni­stan.

EU lo­vet Tyr­kia seks mil­li­ar­der euro til ut­gan­gen av 2018 for å ta seg av flykt­nin­ger som el­lers tro­lig vil­le leg­ge i vei mot Hel­las. I de­sem­ber i fjor meld­te Eu-kom­mi­sjo­nen at det er inn­gått kon­trak­ter for drøyt fire mil­li­ar­der og at knap­pe tre mil­li­ar­der av pen­ge­ne er blitt for­delt.

Sam­ti­dig gjen­nom­le­ver tyr­ker­ne øko­no­misk kri­se, med ar­beids­løs­het og sterk in­fla­sjon. Nå røy­ner det på for man­ge i den fat­tigs­te de­len av sam­fun­net, der tyr­ke­re, sy­re­re og nes­ten retts­løse af­gha­ne­re og pa­kis­ta­ne­re kon­kur­re­rer om de sam­me ufag­la­er­te job­be­ne.

I fjor høst tok Er­do­gan ra­di­kal af­fa­ere: Han be­ord­ret den tyr­kis­ke ha­eren til å krys­se gren­sen til Sy­ria, inn i om­rå­der kontroller­t av sy­risk-kur­disk mi­lits, for å opp­ret­te det han kal­ler en «trygg sone» i det krigs­her­je­te lan­det.

Dit vil Er­do­gan sen­de inn­til tre mil­lio­ner av de sy­ris­ke flykt­nin­ge­ne. Han har fore­slått å byg­ge ti tett­ste­der med syke­hus, sko­ler og in­du­s­tri­om­rå­der for en mil­lion men­nes­ker – og bru­ke uten­lands­ke pen­ger til å fi­nan­siere det hele – rundt 26 mil­li­ar­der dol­lar.

– Hei EU, bruk for­nuf­ten. Jeg sier det igjen: Hvis dere prø­ver å kal­le ope­ra­sjo­nen vår en in­va­sjon, er job­ben vår en­kel: Da åp­ner vi gren­se­ne og sen­der 3,6 mil­lio­ner flykt­nin­ger i de­res ret­ning, sa Er­do­gan.

En­da et ufor­ut­sig­bart ele­ment er kri­gen i Sy­ria. Den ra­ser fort­satt i de­ler av lan­det som det sy­ris­ke re­gi­met ennå ikke har klart å gjen­vin­ne. I Id­lib-pro­vin­sen, som også gren­ser til Tyr­kia, er fle­re hund­re tu­sen si­vi­le dre­vet på flukt i bom­bar­de­ment og kam­per. 400.000 men­nes­ker er på vei mot Tyr­kia, vars­let Er­do­gan ny­lig. Det­te pres­set vil al­le euro­pe­is­ke land, sa­er­lig Hel­las, også få føle, ad­var­te han.

Ge­rald Knaus tror ikke av­ta­len med Tyr­kia vil kol­lap­se. Han ser den tvert imot som en stor suk­sess.

– Av­ta­len har fått 99,6 pro­sent av de sy­ris­ke flykt­nin­ge­ne i Tyr­kia til å bli va­eren­de i Tyr­kia, si­den EU ak­tivt be­ta­ler for at de skal bli in­te­grert der, sier Knaus. Det­te må Euro­pa fort­set­te med, me­ner han.

I Hel­las, der­imot, er for­hol­de­ne på ran­den av sam­men­brudd, fast­slår Knaus. Han me­ner re­gje­rin­gens plan om å in­ter­ne­re al­le som kom­mer fram­over, vi­ser hvor de­spe­ra­te de er.

– Hel­las behandlet 36.000 sa­ker i førs­te in­stans i 2018. Nå er det 40.000 men­nes­ker

på øy­ene. Skul­le de in­ter­ne­re 40.000 men­nes­ker i ett år? Det vil­le va­ert ulov­lig, vil­le ald­ri ha fun­gert og er åpen­bart en fan­ta­si og en bløff. Det vil­le hel­ler ikke skrem­me fle­re fra å kom­me. Hvis da­gens for­hold ikke vir­ker av­skrek­ken­de, så tror jeg ikke tan­ken på in­ter­ne­ring vil skrem­me noen, sier Knaus til In­vesti­ga­te Euro­pe.

TYSK PLAN: AUTOMATISK FORDELING

Tys­ke myn­dig­he­ter prø­ver å av­ver­ge at sys­te­met kol­lap­ser. Euro­pa må få på plass et fel­les asyl­sys­tem som er so­li­da­risk, som ikke kren­ker men­neske­ret­tig­he­te­ne el­ler fø­rer til over­fyl­te in­ter­ne­rings­lei­rer i en­kel­te ut­sat­te land – og som fram­for alt fun­ge­rer, går det fram av det uof­fi­si­el­le no­ta­tet fra det tys­ke in­nen­riks­de­par­te­men­tet som In­vesti­ga­te Euro­pe har sett. Det ble spredt til and­re lands myn­dig­he­ter før jul.

Tys­ke myn­dig­he­ter vil at al­le land skal ta imot asyl­sø­ke­re. Det skal skje etter en for­de­lings­nøk­kel som tar hen­syn til lan­de­nes be­folk­ning og øko­no­mis­ke nivå. Det­te har tys­ke re­gje­rin­ger ment i åre­vis.

Det nye i den tys­ke pla­nen er at asyl­sø­ke­re skal hol­des på yt­ter­gren­se­ne «i noen uker», til de er re­gist­rert og søk­na­de­ne grov­be­hand­let. Tysk­land sig­na­li­se­rer at det dess­uten kan bli bak lås­te dø­rer.

Tysk­land vil opp­ret­te en ny Eu-in­stans, EU Agency for Asylum. Det­te by­rå­et skal grad­vis ta over job­ben som na­sjo­na­le myn­dig­he­ter gjør i dag. Al­le som kom­mer, skal re­gist­re­res i fin­ger­av­trykk-ba­sen Euro­dac. Bare de som kom­mer gjen­nom den førs­te be­hand­lin­gen, vil få rei­se vi­de­re inn i Euro­pa. Men de skal ikke få dra hvor de vil. Al­le vil bli til­delt ett spe­si­fikt land som skal be­hand­le asyl­søk­na­den de­res. Det skal bli slutt på mu­lig­he­ten til å søke i fle­re land etter hver­and­re. Prin­sip­pet må va­ere «én gang an­svar­lig, all­tid an­svar­lig», me­ner tys­ke myn­dig­he­ter.

LØST PÅ ET FROKOSTMØT­E

I mel­lom­ti­den fry­ser over 40.000 barn og voks­ne døg­net rundt i telt og kon­tei­ne­re på gres­ke øyer.

Det går an å ha det ille i en uke, men folk tå­ler ikke å ha det ille i fle­re år, sier Katrin Glatz Brubakk, psy­ko­lo­gen i Trond­heim som sta­dig ven­der til­ba­ke til den sam­me kli­nik­ken ved Mo­ria der hun prø­ver å gjø­re en for­skjell. Barne­fa­mi­lie­ne og de ens­li­ge mindre­åri­ge i Mo­ria skul­le va­ert eva­ku­ert og for­delt ut­over Euro­pa, me­ner hun.

– Det kun­ne va­ert løst på et frokostmøt­e i mor­gen.

 ?? FOTO: AGGELOS BARAI, AP PHOTO/NTB SCANPIX ?? Den over­fyl­te Mo­ria-lei­ren på Les­bos har blitt man­ge flykt­nin­gers førs­te møte med Euro­pa.
FOTO: AGGELOS BARAI, AP PHOTO/NTB SCANPIX Den over­fyl­te Mo­ria-lei­ren på Les­bos har blitt man­ge flykt­nin­gers førs­te møte med Euro­pa.
 ?? FOTO: INGEBORG ELIASSEN ?? Mo­ria-lei­ren på Les­bos er om­rin­get av høye gjer­der med pigg­tråd­rul­ler på top­pen. Flykt­ning­lei­ren er di­men­sjo­nert for 3500 men­nes­ker, men det opp­hol­der seg nå 19.000 men­nes­ker der, og de le­ver un­der fryk­te­li­ge for­hold.
FOTO: INGEBORG ELIASSEN Mo­ria-lei­ren på Les­bos er om­rin­get av høye gjer­der med pigg­tråd­rul­ler på top­pen. Flykt­ning­lei­ren er di­men­sjo­nert for 3500 men­nes­ker, men det opp­hol­der seg nå 19.000 men­nes­ker der, og de le­ver un­der fryk­te­li­ge for­hold.
 ??  ??
 ?? FOTO: INGEBORG ELIASSEN ?? Den af­ghans­ke mu­si­ke­ren Ah­mad Res­had Ma­h­di­yar med bar­na i Mo­ria-lei­ren. Han står i mat­kø i til sam­men seks ti­mer om da­gen.
FOTO: INGEBORG ELIASSEN Den af­ghans­ke mu­si­ke­ren Ah­mad Res­had Ma­h­di­yar med bar­na i Mo­ria-lei­ren. Han står i mat­kø i til sam­men seks ti­mer om da­gen.
 ??  ??
 ??  ??
 ?? FOTO: ANN FREDRIKSEN, NTB SCANPIX ?? Psy­ko­log Katrin Glatz Brubakk har fle­re gan­ger va­ert i Mo­ria-lei­ren som Men­tal Health Ac­ti­vity Ma­na­ger for Le­ger Uten Gren­ser.
FOTO: ANN FREDRIKSEN, NTB SCANPIX Psy­ko­log Katrin Glatz Brubakk har fle­re gan­ger va­ert i Mo­ria-lei­ren som Men­tal Health Ac­ti­vity Ma­na­ger for Le­ger Uten Gren­ser.
 ?? FOTO: INGEBORG ELIASSEN ?? Pat­ric Mansour er nød­hjel­per fra Umeå, og job­ber for Nor­cap, og har ar­bei­det i Mo­ria-lei­ren i over fire år.
FOTO: INGEBORG ELIASSEN Pat­ric Mansour er nød­hjel­per fra Umeå, og job­ber for Nor­cap, og har ar­bei­det i Mo­ria-lei­ren i over fire år.
 ??  ??
 ?? FOTO: ANN FREDRIKSEN, NTB SCANPIX ?? Be­boer­ne i Mo­ria-lei­ren for­sø­ker å hol­de seg selv og om­gi­vel­se­ne så rene som mu­lig. Skal de du­sje, må de stå en time el­ler mer i kø. Man­ge sver­ger til våt­ser­vi­et­ter. Bil­det er tatt i fjor.
FOTO: ANN FREDRIKSEN, NTB SCANPIX Be­boer­ne i Mo­ria-lei­ren for­sø­ker å hol­de seg selv og om­gi­vel­se­ne så rene som mu­lig. Skal de du­sje, må de stå en time el­ler mer i kø. Man­ge sver­ger til våt­ser­vi­et­ter. Bil­det er tatt i fjor.
 ??  ??
 ?? FOTO: AGGELOS BARAI, AP PHOTO/NTB SCANPIX ?? Flykt­nin­ger og mi­gran­ter bren­ner søp­pel­kas­ser og ro­per slag­ord un­der en de­mon­stra­sjon uten­for Mo­ria-lei­ren i ja­nu­ar i år. De­mon­stra­sjo­nen star­tet etter at en mann fra Je­men ble stuk­ket ihjel. For­hol­de­ne i lei­ren har blitt sta­dig ver­re etter hvert som fle­re mi­gran­ter og flykt­nin­ger har an­kom­met fra and­re land.
FOTO: AGGELOS BARAI, AP PHOTO/NTB SCANPIX Flykt­nin­ger og mi­gran­ter bren­ner søp­pel­kas­ser og ro­per slag­ord un­der en de­mon­stra­sjon uten­for Mo­ria-lei­ren i ja­nu­ar i år. De­mon­stra­sjo­nen star­tet etter at en mann fra Je­men ble stuk­ket ihjel. For­hol­de­ne i lei­ren har blitt sta­dig ver­re etter hvert som fle­re mi­gran­ter og flykt­nin­ger har an­kom­met fra and­re land.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway