Hva kan vi legge i elevundersøkelsen?
Det er den tiden på året da resultatene fra elevundersøkelsen offentliggjøres. 13. februar får vi vite hva norske elever har svart på spørsmål om egen skolehverdag. Alt fra laeringskultur, medvirkning, faglige utfordringer, mestring, støtte og mobbing blir kartlagt. Hva forteller elevene oss i år?
Regjeringen har allerede avslørt at andelen elever som oppgir at de blir mobbet er redusert fra 6,1 prosent til 6,0 prosent på landsbasis. Isolert sett er det en god nyhet at faerre elever oppgir at de blir mobbet, men dette betyr lite for hvert av de ca. 27 000 barna som fortsatt ikke har det bra. Det er ingen grunn til å juble, heller ikke nasjonalt.
Det er bra at elevundersøkelsen nasjonalt får oppmerksomhet. Det er viktig å få frem barnas stemme hvis vi har ambisjoner om å utvikle kvalitet i skolen. Men ombudene mener resultatene bør få begrenset oppmerksomhet på kommunenivå, og enda mindre på skolenivå.
Vi vet at tallene fra den enkelte skole vil sprike enormt fra år til år, og den mest åpenbare grunnen til dette er at det ikke er de samme elevene som svarer fra år til år. Det er 7. trinn og 10. trinn som deltar i undersøkelsen. Tallene fra den enkelte skole er dermed ikke sammenlignbare i det hele tatt. Så vil små kommuner og skoler ha mer variasjon enn de store, fordi enkeltsvar vil gi større utslag
Tallene fra en enkeltskole representerer et øyeblikksbilde fra én spesifikk elevgruppe i fjor høst. En skoleklasse er et sammensurium av relasjoner, og et komplekst samspill i kontinuerlig bevegelse. Dette er et altfor dårlig grunnlag til å si noe generelt om kvaliteten på en skole.
Riktignok sier tallene noe om hvor mange elever som opplever mobbing på et gitt tidspunkt, men er et høyt mobbetall ensbetydende med at skolen gjør en dårlig jobb? Det er mange faktorer som påvirker et barns liv, også utenfor skolegården. Det er en vanskelig øvelse å skille ut hva som ene og alene kan tilskrives skolens innsats.
Vi er bekymret for hvordan resultatene fra elevundersøkelsen kan bli forstått både som kritikk og ros mot kommuner og enkeltskoler. Mange skoleledere er i en konstant beredskap for kritikk fra flere hold, og tillitsvalgte melder om bekymring for medlemmenes arbeidsmiljø. Vi er mange som jobber for en mer inkluderende skole, men ensidig kritikk på tvilsomt grunnlag kan føre med seg en usikkerhet både blant skoleledere, ansatte og foreldre som ikke kommer barna våre til gode.
Vi må også huske på at elevundersøkelsen i seg selv ikke er noe tiltak. Det er hva vi gjør i etterkant som har verdi for barna. Vi bør ha forventninger til at Kunnskapsdepartementet nå tar grep for å bedre situasjonen for den store gruppen med mobbeutsatte barn. Så må kommunene, skolene og hver enkelt klasse ha det løpende ansvaret for å ha oversikt over hvordan elevene har det, og stå klare til å følge opp med mer spesifikke, lokalt tilpassede tiltak. Målet om en mer inkluderende skole handler om å skape trygghet for hvert enkelt barn, og den daglige kontakten og dialogen med barna er fremdeles det mest naturlige, mest treffsikre og det beste verktøyet vi har.
ERIK SONGE-MØLLER , på vegne av: Mobbeombudene i Agder Elev- og laerlingombudene i Agder Mobbeombudet i Lillesand