UIA og nøytrale lokaler
Gode kolleger avlegger meg en visitt i fredagens avis i debatten om UIA og livssynsnøytrale lokaler. Det er positivt at flere deltar i denne viktige diskusjonen.
Men hadde de vaert til stede under debatten, hadde de sannsynligvis ikke skrevet at «Leer-salvesen meiner at Filadelfia sin haldning til homofile ikkje er krenkande.»
Tvert imot har homofiles rettigheter vaert en kampsak for meg siden jeg første gang skrev om dette i hervaerende avis for femti år siden, og da fikk kjenne på hvordan det var å bli stemplet som kjetter og avviker i byen. Den gang tilhørte jeg en absolutt minoritet i min egen kirke. Nå er bildet et helt annet. Og godt er det, først og fremst for lhbt-folket, men også for oss som i årevis har levd med en teologi og etikk som førte til at vi ble uglesett av både medkristne og andre. Her tok jeg mitt utgangspunkt i debatten på UIA.
Poenget mitt er likevel at boikott er et farlig våpen som bare bør brukes unntaksvis, og at UIA må vaere konsekvent når det gjelder hvem de leier lokaler hos og kjøper tjenester av. Prinsippet om at penger som betales ut, kan understøtte formål universitetet ikke står for, er vanskelig å etterleve i et livssynsmessig og politisk mangfoldig samfunn. Det er problematisk å sjekke meninger og standpunkter til alle man handler med, og jeg tror ikke en gang det er tillatt etter vår diskrimineringslov, med mindre vi snakker om støtte til kriminell virksomhet.
Hvis prinsippet om livssynsnøytralitet skal gjennomføres, oppstår flere problemer: Hvordan kan universitetet fortsette å leie lokaler av Menigheten Samfundet og bruke praksisplasser i private barnehager som eies av menigheter? Hvordan kan man leie av skipsredere og storkapitalister? Hvordan kan man utveksle studenter internasjonalt med universiteter og høyskoler med private og ikke livssynsnøytrale eiere?
Jeg er enig i at regnbueflagget forplikter. Alle skal vaere velkomne på campus. Flagget hilser først og fremst lhbt-folket velkommen. Men velkomsthilsenen kan vel også gjelde muslimer, katolikker og konservative protestantiske kristne som de siste årene er havnet i mindretall i vårt land i ekteskapsdebatten?