Kunne ikke operere stor fødselssrift
Norsk pasientskadeerstatning har sendt bekymringsmelding om Sørlandet sykehus til Fylkesmannen i Agder, som nå gjennomfører en tilsynssak.
- Dette har ødelagt veldig mye av meg og vaert en vanvittig påkjenning.
Det sier kvinnen som i april i fjor gledet seg til å føde sitt første barn ved Sørlandet sykehus Arendal. Hun ønsker å vaere anonym, men vil fortelle sin historie for at andre skal slippe å oppleve marerittet hun måtte gjennomgå.
Hun er blant få kvinner som fikk den alvorligste formen for fødselsrift, grad 4, og ingen ved Sørlandet sykehus kunne operere henne.
Hun har også krevd erstatning gjennom Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for feilbehandling. Under arbeidet med saken har fagsjef sakkyndighet, Mads Morten
Nøjd, funnet opplysninger som er så alvorlige at NPE mener det er fare for pasientsikkerheten. Nøjd refererer til en sakkyndig erklaering av Pål Øian, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, som kritiserer Sørlandet sykehus på flere punkter.
STOR FORVIRRING
I dokumenter og journalnotater Faedrelandsvennen har fått innsyn i, framgår det at det oppstod stor forvirring da riften oppstod. Dette var ikke noen vanlig rift, i grad 1 eller 2, som ofte kan oppstå. Dette var en grad 4 rift på mellom fem og sju centimeter.
Kirurgisk bakvakt ble kontaktet, men han nektet å komme inn på sykehuset for å undersøke kvinnen. I dokumentene forklarer han at han ikke har kompetanse til så alvorlige rifter, og derfor anså det meningsløst.
SKULLE MØTT OPP
Det er ikke en avdelingsleder ved Sørlandet sykehus Arendal enig i. Han skriver i en intern rapport at legen skulle møtt opp når han ble tilkalt for å vurdere situasjonen. Og at dette i ettertid er presisert både overfor den aktuelle legen og kollegiet.
Også sakkyndige Øian kommenterer dette: «Etter mitt skjønn er det også uakseptabelt at en gastrokirurg i bakvakt ved SSA (Sørlandet sykehus Arendal) ikke er villig til å vurdere aktuelle pasient i en slik situasjon.»
KRITIKKVERDIG
Han mener også det er kritikkverdig at sykehuset angivelig verken har kompetanse til å utføre operasjoner på så store rifter, eller prosedyrer for hva som skal gjøres når slikt inntreffer.
Til sammen seks telefonsamtaler måtte til før det ble bestemt at kvinnen måtte sendes med ambulanse til Oslo universitetssykehus for å få utført operasjonen der.
Det tok 16–17 timer før operasjonen ble gjennomført, mens Øian skriver at nasjonale retningslinjer angir 12 timer som maks grense.
UTLAGT TARM
– Da jeg våknet etter operasjonen oppdaget jeg at jeg hadde fått utlagt tarm, forteller kvinnen som tok det veldig tungt.
Hun oppfattet det imidlertid slik at tarmen skulle opereres inn igjen etter 3–4 uker. På grunn av en rekke omstendigheter tok det seks måneder før den operasjonen var gjennomført.
– Det var helt forferdelig å gå så lenge med utlagt tarm, sier kvinnen.
Øian skriver også at Sørlandet sykehus ikke har meldt inn denne hendelsen verken til Statens helsetilsyn eller Fylkesmannen, noe han mener burde vaert gjort fordi saken er så alvorlig.
USIKKERT
Kvinnen er redd hun får varige fysiske mèn av dette.
Sakkyndige for NPE skriver at det er usikkert hvor store skader det vil bli, og at det vil tiden vise. Kvinnen er fortsatt i barselpermisjon, og ønsker intenst å få kunne gå tilbake i full jobb. Hun er imidlertid redd for de psykiske ettervirkningene:
– Arrene på og i kroppen er en ting, noe annet er minnene jeg har fra dette og hvordan det kommer til å påvirke livet mitt framover.
Verken NPE eller Fylkesmannen i Agder er ferdige med å behandle sakene.
UHELDIG
Berit Grønning Nielsen er Klinikkdirektør for Sørlandet sykehus Arendal. Hun skriver i en mail dette:
«Det er uheldig at pasienten opplevde at det har vaert uenighet mellom fagpersoner. Det var flere telefoner for å avklare situasjonen og komme til enighet om videre behandlingsforløp. Dette var nødvendige og relevante samtaler i denne situasjonen»
Hun mener det faktum at legen ikke ville komme, ikke endret utfallet i denne saken. Hun viser til at slike store rifter oppstår svaert sjelden: «det kan gå flere år mellom hver gang,» skriver Grønning Nilsen.
RIKTIG AV LEGEN
En av legene som var involvert, er enig i dette. Han skriver i en redegjørelse til fylkesmannen at det var riktig av legen å ikke rykke ut, ettersom han ikke kan utføre en slik operasjon.
Han skriver også at det i framtiden bare sporadisk vil vaere folk tilgjengelig på vakt for å håndtere slike rifter, og at pasienter må regne med å bli sendt til Oslo.
«Vi sender nok noe oftere slike bekymringsmeldinger til Fylkesmannen nå enn tidligere, men det dreier seg om få saker. Det var en håndfull saker i løpet av 2019, mens vi samme år innhentet naermere 8000 sakkyndigvurderinger.»
Det skriver Torill Svoldal Staehr, seniorrådgiver kommunikasjon i Norsk pasienterstatning, i en epost til Faedrelandsvennen.
Hun skriver at utgangspunktet for en bekymringsmelding «som regel er at våre sakkyndige spesialister ser forhold i saken, som de mener gir grunn til bekymring for pasientsikkerheten eller behandlingsstedets praksis».