– Barn frigjort fra Boko Haram blir behandlet like ille i militaer varetekt
Flere tusen barn har i de siste årene blitt kidnappet av Boko Haram og levd i fangenskap under forferdelige forhold. Men hjelpen som barna får etter at de har flyktet eller blitt frigjort viser seg å vaere omtrent like ille.
«Forholdene i Giwa er forferdelige. De kan ta livet av en. Det er så varmt at klaerne blir gjennomvåte av svette, og det er ingen steder hvor man kan legge seg ned. Inntil nå hadde ingen fortalt meg hvorfor jeg ble ført dit. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvorfor jeg flyktet fra Boko Haram».
Slik uttaler en 14 år gammel gutt seg etter flere år i fangenskap hos den nigerianske islamistbevegelsen Boko Haram og deretter tiden i det nigerianske militaerets varetekt i Giwa Barracks. Det skulle vise seg å vaere nesten like ille som å vaere fange hos Boko Haram.
Formålet med varetekten hos militaeret er at barna skal få en overgang til en mer normal tilvaerelse. Det skjer ved avradikalisering og rehabilitering av de ofte hjernevaskede Boko Haram-gislene. Rapporten avdekker blant annet hvordan barn som hadde flyktet fra Boko Harams terrorregime blir utsatt for ytterligere krenkelser og overgrep av det nigerianske militaeret under et såkalt «rehabiliteringsprogram» som er opprettet for å hjelpe barna.
KUMMERLIGE FORHOLD
De som ikke blir drept av Boko Haram under et fluktforsøk blir sendt direkte til naermere inspeksjon av militaeret og den paramilitaere styrken Civilian Joint Task Force i Nigeria, Afrikas mest befolkningsrike land. En prosess som for mange involverer tortur inntil den pågrepne «innrømmer» å ha tilknytning til Boko Haram.
Heretter blir Boko Haram-sympatisører
flyttet videre til internering, hvor de må vaere i flere måneder. I flere år i de verste tilfellene.
– Barna blir utsatt for voldsomme overgrep. Først fra Boko Haram, som kidnapper dem og tvangsrekrutterer dem. Noen av dem blir gift helt ned i elleve års alder. De får juling, blir voldtatt og flere har også sett på at foreldrene deres blir drept. Om barna lykkes med å flykte og kommer i myndighetenes varetekt må de så leve i fangenskap under fengselslignende forhold hvor det forekommer menneskerettighetsbrudd, sier Stinne Bech, policy-sjef i Amnesty International Danmark.
I løpet av det siste året har Amnesty intervjuet over 230 mennesker som forteller om tiden etter at de flyktet fra Boko Haram. Ifølge Amnesty har minst 10.000 dødd i militaer varetekt i Nigeria. Ifølge FN har 2879 barn blitt løslatt fra militaer varetekt siden 2015.
Tidligere tilbakeholdte i Giwa Barracks beskriver hvordan omtrent 275 gutter levde på et område på størrelse med en tennisbane. Et areal på ti ganger tretten meter.
Alle barna som har snakket med Amnesty etter å ha blitt løslatt fra militaer varetekt forteller om ekstrem tretthet, mangel på ventilasjon til tross for høye temperaturer, parasitter og urin og avføring på gulvene på grunn av mangel på toalettfasiliteter. Mange barn lever fortsatt under slike forhold, selv om de ble hentet ut av fangenskap hos Boko Haram under større aksjoner i slutten av 2019.
Programmet «Safe Corridor», som får millioner i støtte fra EU, Storbritannia og
USA, skal hjelpe barna etter at de har flyktet fra terrorbevegelsen. Det militaert drevne interneringssenteret fra 2016 har klart å avradikalisere og rehabilitere påståtte Boko Haram-krigere og tilhengere. På Safe Corridor er det bedre forhold enn i andre interneringssentre. Her er det en form for psykologisk hjelp og utdanning. Men også det internasjonalt finansierte senteret får kritikk fra Amnesty og fra barn som har oppholdt seg der.
– Safe Corridor-programmet er dypt problematisk, fordi det blant annet baserer seg på ulovlig frihetsberøvelse, dårlige sanitaere forhold og eksempler på at folk dør uten at årsaken blir etterforsket. Det er behov for langt større overvåkning av opplegget og forbedring av forholdene, sier Stinne Bech fra Amnesty Danmark. Oppholdet på Safe Corridor skal vare seks måneder, men flere har vaert der i opp til 19 måneder. Uten frihet og under vaepnede vakters konstante overvåkning.
Også mangel på medisiner og medisinsk tilsyn er et problem. Man vet at minst syv barn har dødd uten at de nigerianske myndighetene har kontaktet pårørende. Familiene har fått nyheten fra andre mennesker som slippes ut av Safe Corridor. Også farlige arbeidsforhold blir beskrevet, hvor barn på daglig basis er i direkte kontakt med stoffet natriumhydroksid, som gir etseskader på huden.
EN TAPT GENERASJON
Mange husker gisseltagningen fra 2014, hvor 276 skolejenter i byen Chibok ble bortført av Boko Haram. Emneknaggen #Bringbackourgirls gikk verden over med Michelle Obama i spissen. I dag er 112 av jentene fortsatt savnet, og flere av dem antas å vaere drept. De 107 som kom hjem ble løslatt gjennom forhandlinger mellom den nigerianske regjeringen og Boko Haram. Men flere foreldre til jentene som ikke har kommet hjem har ytret at resten av de bortførte jentene har blitt glemt.
Regjeringen meldte at de har holdt nøye oppsyn med jentenes utvikling etter at de kom hjem, hvor de blant annet måtte delta i ukentlige religiøse programmer i ni måneder. Flere utenlandske regjeringer og veldedige organisasjoner sto klare til å hjelpe. For to og et halvt år siden sørget den nigerianske regjeringen for at jentene fikk skoleundervisning på en strengt kontrollert skole. De nigerianske barna som har lidd under Boko Harams styre kan bli omtalt som «den tapte generasjonen» om det ikke snart blir gjort mer, sier Amnesty International. Et problem som fortsatt er presserende, og som vil få katastrofale konsekvenser for store deler av Nigerias befolkning.
– Barn bør ikke sendes til et sted som Safe Corridor, men i stedet til spesifikke støtteprogrammer. Barna bør løslates fra sentrene. De må få psykososial støtte, skolegang og hjelp til å få en normal hverdag igjen. De må ha støtten de har behov for, ikke bankes og fengsles, sier Stinne Bech, og understreker at EU må få bedre kontroll over hva pengene deres brukes til.