Vi vil ta ansvar
Tor Punsvik hevder nok en gang at vindkraft i Norge ikke har klimaeffekt, og får støtte fra Emil Andreas Hansen, i et annet innlegg, som etterlyser beregninger.
Grunnkrafts rolle er å bistå grunneiere i møte med alle fra tiltakshavere og myndigheter til Motvind og La Naturen Leve. Vi er derfor glade for å kunne bidra med både fakta og kilder om temaet.
Punsviks logikk må tolkes som at kvotesystemet for CO2 i Europa uansett vil tvinge utslippene ned til ønsket nivå. Hva Norge gjør i kvotepliktig sektor mener han derfor er fåfengt, andre vil uansett gjøre nødvendige tiltak.
Dette er feil. At et tiltak kunne vaert gjennomført et annet sted, betyr ikke at det ikke har klimaeffekt. Ideen om at andre uansett må kutte er en form for pekelek og den største giften for klodens klima (På linje med det en del påstår, nemlig at Norges eller andres bidrag er for små til å monne). Mener Punsvik eksempelvis at det vil vaere helt greit om Norges fossile energi erstattes med importert strøm?
Konsekvensen av å tenke som Punsvik er at ingen tiltak som reduserer bruk av kraft eller gir økt fornybar kraftproduksjon i Europa har klimaeffekt, eller kan kalles klimatiltak. Det motsatte er naturligvis tilfelle.
Det er heller ikke likegyldig hvilke tiltak som gjennomføres. Poenget med kvoter er at utslipp bør kuttes gjennom de mest kostnadseffektive tiltakene. Dette for å sikre arbeidsplasser og velferd, og hindre utflagging av industri, i hele Europa.
Dette underbygges av Thema Consultings rapport om vindkraft og samfunnsøkonomi fra 2019, der man også estimerte at norsk vindkraft fra 2021 av vil kutte europeiske utslipp av klimagasser tilavarende 7,2 millioner tonn CO2. NVE har på sin side beregnet at 10 TWH norsk vindkraft kutter 5 millioner tonn i Europa. Det er en fantastisk effekt, og få norske tiltak er sammenlignbare.
Punsvik viser til samfunnsøkonomen Anders Skonhoft i sin argumentasjon. Men Skonhoft selv har bidratt til en fersk studie av 27 land over 24 år som fant at 1 kwh ikke-fossil energi erstatter mellom 0,4 og 1 kwh fossil energi. Man så at gevinsten ofte spises opp av økonomisk vekst, men at dette ikke er tilfelle i Europa grunnet kvotesystemet. Vindkraft kutter utslipp, og kvotesystemet er garantien for at gevinsten ikke spises opp av økt energibruk. Det er altså ingen steder vindkraft har så god klimaeffekt som her.
Det er feil å sammenligne teoretiske potensial for vannkraftoppgradering og energisparing med faktiske vindkraftkonsesjoner. Det blir også feil når Punsvik viser til en undersøkelse der 25 prosent sa ja og 41 prosent sa nei til vindkraft i urørt natur i egen hjemkommune, men samtidig unnlater å nevne at ytterligere 27 prosent sa ja med forbehold om synlighet. Vi fastholder at Punsvik feilinformerer.
At kommuner vil tjene på vindkraftverk er slett ikke tatt ut av luften. Utbygd vindkraft vil fra 2022 gi kommunene rundt 280 mill. kr årlig bare i eiendomsskatt med dagens ordning. Det blir mange milliarder over anleggenes levetid. I motsetning til hva Emil Andreas Hansen påstår er vindkraft svaert kostnadseffektivt. Alle støtteordninger bortfaller etter neste år, så da må nye prosjekter bygges uten subsidier og bedre avskrivingsregler. I tillegg er reglene endret slik at kraftverkene kan pålegges å betale for nettforsterkninger på alle nettnivåer. Lønnsomhetsvurderingene kan vi da trygt overlate til de som skal investere.
Som grunneiere i Grunnkraft er vi opptatt av å bevare det globale klimaet og naturen. Vi besitter en ressurs som Norge og resten av verden trenger for å erstatte fossil energi, og som kan skape betydelige lokale verdier i våre bygder.
Innlegget er forkortet. Red.
❞ Ideen om at andre uansett må kutte er en form for pekelek og den største giften for klodens klima.