Ledigheten øker igjen

Dessverre stiger arbeidsledigheten igjen. Reduksjonen vi så etter den dramatiske måneden mars, har snudd til økning på nytt.

At kun 2,3 prosent av den norske arbeidsstyrken var helt ledig i februar, framstår naermest som idyllisk ni måneder senere. I mars, da pandemien rammet, steg nemlig andelen bratt til 10,6 prosent og over 300.000 mennesker. Deretter sank ledigheten fram til oktober, da den var nede på 3,5 prosent. Regner man imidlertid inn de som er delvis ledige, samt arbeidssøkere på forskjellige former for tiltak, så toppet denne koronabetingede arbeidslivskrisen seg på 433.000 personer i mars. Det utgjør hele 15 prosent av arbeidsstyrken.

Reisebyråene har lite å tilby og kundemasse deretter.

Nå i november, med økt smittetrykk og ditto smitteverntiltak, går dessverre utviklingen i feil retning på nytt. Ved inngangen til vinteren er vi tilbake på 3,9 prosent helt ledige og 6,9 prosent når delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak medregnes.

Virkningene varierer imidlertid mellom sektorer og bransjer. Verst er det i reiseliv og transport, med 11,2 prosent helt ledige. Det er jo bare å se seg rundt på Sørlandet, så skjønner man hvorfor: Kjevik har sendt av gårde sitt siste utenlandsfly på overskuelig sikt. Color Line seiler nesten uten passasjerer. Reisebyråene har lite å tilby og kundemasse deretter. Hoteller og restauranter driver på sparebluss.

Et grunnleggende mål for paletten av statlige tiltak som ble iverksatt i vår, var å unngå at ledigheten skulle bite seg fast på høyt nivå. Regjeringen var raus med midlene for å sikre at permitterte og delvis ledige kunne opprettholde forbindelsen til arbeidsgiver. Tanken var at dersom den brytes, blir veien tilbake til arbeidslivet tyngre.

Nå har vi jo de forjettede vaksinene i utsikt. Vi får håpe at de kan snu trendene i arbeidslivet i positiv retning om ikke lenge. I motsatt fall frykter vi at Norge og Sørlandet vil slite med en ny form for strukturell ledighet som det vil ta lang tid å absorbere. Vi tror nemlig ikke at arbeidsmarkedet fullt ut vil returnere til tilstanden fra før koronaviruset slo til. Pandemiens påvirkning på vårt levesett og våre vaner er for dyptgripende til det.