Gal av lengsel

● Den fine og gode adventstiden er her. Adventus Domini, betyr Frelserens/herrens ankomst. Et nytt nådens år ropes ut. Nåde er et altomfattende begrep. Det er som oksygenet vi puster inn, det som fyller lungene våre og blodet som sirkulerer rundt i kroppen vår og holder oss i live. Johannes Møllehave beskriver nåden slik; Nåden er din dagligdag hverdag, det naere. Mennesker at leve med nåde er, at vaere.

Og i disse dager trenger vi nåden mer enn noen gang. En adventstid med en litt annen form av lengsel. Det handler om lengsel etter noe annet, etter noe bedre. Mennesket har alltid vaert lengtende. Det er bra å ha lengsler, det er viktig å ha noe å se frem til. Og det er mange av oss som nå lengter som gale etter at Corona-pandemien skal ebbe ut. Vi lengter etter det normale liv, og med god grunn.

Samtidig har dette spesielle året gitt oss mye laerdom. Det denne tiden kanskje har laert oss aller mest av, er at vi kan ikke ta noe forgitt her i livet. Selv ikke et handtrykk engang kan vi ikke ta som en selvfølge lenger. La oss derfor forsøke å finne frem takknemligheten midt i våre trengsler og prøvelser her i livet. La oss verdsette det vi har og vaere takknemlige for det som er bra. Og selv om adventstiden blir annerledes nå, og ikke minst julen vil få et annet preg enn ellers, er det fortsatt mye å vaere takknemlig for. Det er selvsagt frustrerende at ikke alt går på skinner her i livet, men slik er det. Det er derfor ikke mye vi får gjort til eller ifra enn å akseptere at slik er livet akkurat nå. Men vi må også få lov til å fortsette å lengte som gale etter å igjen kunne ta hverandre i hendene, gi hverandre klemmer, samles igjen slik vi ønsker. Ja, leve som normalt. Og da må vil aldri glemme hvor heldige vi egentlig er når ting blir som normalt igjen.

Og det er håp! For rett rundt hjørnet ligger det nok klart en etterlengtet vaksine mot Covid-19. Salme 10, 17 Hva de hjelpeløse lengter etter, hører du, Herre, du gir deres hjerte styrke, du vender øret til.