SKOLE KAN BLI LAGT NED Småkommuner rammes hardt av lave strømpriser
Hind Helene Harira, daglig leder på Byglandsfjord oppvekstsenter, mener en skole er som et bål i et lokalsamfunn. Nå står skolen i fare for å bli lagt ned – blant annet på grunn av reduserte kraftinntekter fra Agder Energi.
– Det er dramatisk med ein slik nedgang. Dette er inntekter vi er heilt avhengige av for å kunne ha det tilbodet vi har i dag, seier Sigbjørn Fossdal (Ap), ordførar i Bygland.
Hvis ein les lokalaviser og kommunebudsjett i Agder denne hausten, er det eit dårleg nyhende som går igjen: Kraftinntektene går ned i kommune etter kommune. Froland går glipp av 4,6 millionar, Åmli mister 4,1 millionar, Flekkefjord mellom åtte og ni og Kristiansand 15,3.
Men medan dette knapt vert nemnd i ein stor kommune som Kristiansand, er det langt meir dramatisk i fleire mindre kommunar. I Haegebostad står det i framlegget til økonomiplan at det er vanskeleg å kunne dekke inn tapet når utbyttet frå Agder Energi er nesten halvert. Der går det frå 8,3 millionar i år og til 4,4 millionar neste år.
Grunnen er kort og godt låge straumprisar og mindre overskot i kraftselskapa
– Det er absolutt hovudårsaka til at vi har så svake resultat. Vi har hatt bra med sikring, men straumprisen har i periodar vore under kostpris. Det er krevjande for mange kraftselskap, seier Pernille Kring Gullowsen, konserndirektør økonomi og finans i Agder Energi.
Utbyttet dei leverer til kommunane blir omlag halvert neste år. Nokre kommunar opplever i tillegg fallande inntekter frå konsjonskraft. Det er kraft som kommunene får sidan dei har vasskraft i kommunen.
SKULEN BLIR RÅKA
Bygland kommune har ein svikt i sine kraftinntekter på rundt fire millionar. Det er omlag det same ein kan spare ved å legge ned skulen på Byglandsfjord. Å legge ned skulen er også eit av forslaga som kommunedirektøren kjem med i framlegg til budsjett.
– Ein skule er som eit bål i eit lokalsamfunn. Den vil ha ein viktig funksjon i bygda, seier Hind Helene Harira, dagleg leiar på Byglandsfjord oppvekstsenter.
Oppvekstsenteret består av skule, barnehage og skulefritidsordning, og det er altså skulen som er i fare. Med 41 elevar er denne
fådelt, noko som vil seie at elevane på første og andre trinn er i same gruppe. Det er også elevane på tredje og fjerde og frå femte til sjuande.
– Det er ei krevjande oppgåve å tilpasse undervisninga når det er tre trinn i ei gruppe, samtidig som variasjonen på trinnet også kan vere stor. Men vi jobbar med å ta vare på kvarandre og for at vi skal vere romslege og fleksible, seier Harira.
UTBYTTE FORSVANN
❞ Ein skule er som eit bål i eit lokalsamfunn. Den vil ha ein viktig funksjon i bygda. HIND HELENE HARIRA, dagleg leiar på Byglandsfjord oppvekstsenter
Nå er det ikkje kun låge straumprisar som er grunnen til at grendeskulen på Byglandsfjord er i fare. Ifølgje ordførar Sigbjørn Fossdal er det også ein realnedgang i rammetilskot frå staten og kommunen opplever at folketalet går ned.
– Vi føler jo at vi blir strupa, seier han.
Inntektsfallet viser likevel kor avhengige mange kommunar over heile landet er blitt av straumprisen. Utbytta frå Agder Energi har lege på 600 millionar, eller meir enn det, i meir enn ti år. Neste år reknar ein med at det blir på 238 millionar.
– Alle veit jo korleis straumprisane er i år, så utsiktene er ikkje veldig lyse, seier Sigbjørn Fossdal.
Og korleis det blir etter 2021, kan verken kommunane eller kraftselskapet vite. Det blir som å spå om veret ifølgje Pernille Kring Gullowsen.
IKKJE NOKO VAL
Gro Anita Mykjåland (Sp) har leia arbeidsutvalet for eigarkommunene i Agder Energi og er også ordførar i Iveland. Også det ein kommune som merkar svikten i kraftinntekter
– Men det er ikkje berre eit større utbytte som er avgjerande for ein betre økonomi. Dette heng også saman med overføringane vi har frå dagens regjering og nye oppgåver som ikkje blir fullfinansiert. Då blir det ekstra krevjande, seier Mykjåland.
F a ed re landsvennen snakka r med henne same dagen som ho er valgt som toppkandidat på Agder Sp si liste til Stortingsvalet.
Spørsmålet blir likevel om kommunane har gjort seg for avhengige av straumprisar, kraftsal og utbytte.
– Det er krevjande når kommuane har følt seg tvungne til å ha heile utbyttet inn i drifta. Så kan ein sei at dette er kommunane sin feil, men det er vel berre ein kommune som ikkje bruker heile utbyttet, så eg oppfattar at dette seier ein del om komnuneø konomien som heilheit, sier Margrethe Handeland (Sp), ordførar i Haegebostad.
FOLKETALET
På Byglandsfjord skule vil ikkje Hind Helene Harira gå inn i den politiske debatten om framtida for grendeskulen. Den dreiar seg først og fremst om økonomi, men også om kor stor ein skule bør vere.
– Ein fådelt skule vil ha nokre fordelar. På same måte som ein stor skule vil ha. Men det er ikkje slik at talet på barn går ned her. Vi er 42 barn på skulen nå, og om eit par år er vi 48 , seier Harira.
Bygland kommune merkar fleire av dei negative trendane som pregar delar av utkanten. I 2001 var det 181 barn i kommunen, medan det i 2020 er 122 barn.
– Hvis ein går ned på kvart enkelt trinn, er elevtalet nede i to til fire elevar på eit trinn, og det er nokre foreldre som meiner at det er for lågt, seier Sigbjørn Fossdal og legg til at det er ei utfordring for kommunen at årskull kan variere mykje.
Hvis ein legg ned Byglandsfjord skule, vil dette gje ei innsparing på mellom 4-6 millionar. Inntektene frå Agder Energi går ned med tre millionar neste år, medan inntektene frå konsesjonskraft går ned med opp under ein million.