Interessen for baerekraftige fond har eksplodert
Bankene forteller om stor interesse for såkalte baerekraftige fond. Fondsekspert mener du bør vurdere dem, med én betingelse.
– Mange av kundene våre gjør baerekraftige valg på mange områder i livet, men har ikke tenkt på at de kan gjøre det samme når det kommer til sparing, sier Are Osland, Nordeas sparesjef for privatmarkedet i Norge.
Vi treffer den kristiansandsbosatte sparesjefen på et møterom i et ellers folketomt Nordea-kontor på Torvet i Kristiansand.
Osland kan nemlig fortelle at fokus rundt baerekraft har eksplodert og at interessen for baerekraftige fond har skutt i vaeret det siste året. Både når det gjelder uttalt interesse og faktisk plassering.
– Vi har spurt 100 kunder hver måned her på Sørlandet. I starten av året ønsket 20 prosent av kundene ekstra fokus på baerekraft. Nå er tallet 49 prosent, forteller Osland.
Det har også gitt utslag i kjøp. – 47 prosent av fondsmidlene våre sørlandske småsparere har satt i fond i år, har gått i baerekraftige fond, forteller sparesjefen.
På landsbasis har beløpet i baerekraftige fond økt fra to til fem milliarder bare i år.
– IKKE BARE CO2 OG MILJØ
– Hva regnes som baerekraftige fond?
– Det er utrolig vanskelig å svare på, for det har ennå ikke blitt satt egne retningslinjer for hva som skal til. Men EU jobber med saken. Hos oss har vi arbeidet lenge med baerekraft som del av vår forvaltning, og vi har stort fokus på aktivt eierskap og det å påvirke selskaper til å bli bedre, svarer Osland.
Han kan likevel fortelle at begrepet baerekraft baseres på såkalte Esg-prinsipper, som står for «Environmental», «Social» og «Governance».
– Mange tenker umiddelbart på CO2 og miljø, men som bokstavforkortelsen viser innebaerer det også samfunnsansvar, etikk og selskapsstyring, fortsetter Nordeasjefen.
Nettmegleren Nordnet viser på sine nettsider til FNS definisjon av baerekraftig utvikling for å forklare hva baerekraft handler om.
«Det handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Baerekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i baerekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold».
– Det er ikke en «hype» eller trend som fondsbransjen selv står bak da?
– Det er ingen tvil om at
det er en baerekraftsbølge der ute. Samtidig har vi også laert opp våre 150 sparerådgivere til å snakke om dette med sine kunder, svarer Osland.
Han presiserer samtidig at det alltid er kunden som må ta valget.
AVKASTNING OG RISIKO
– Hvordan presterer baerekraftige fond i forhold til andre aktivt forvaltede fond?
– Baerekraftige fond falt mindre og steg mer i koronaåret 2020 enn globale aktive fond, men historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Jeg vil likevel mene at dersom man tar med baerekraft som ekstra element i forvaltningen, tar man vekk noe framtidig risiko, svarer sparesjefen.
– Og kostnadene for baerekraftige fond?
– De ligger likt med våre andre aktivt forvaltede fond. Mellom 1 og 1,5 prosent i årlig forvaltningsgebyr, svarer Osland og viser til Nordeas ti Stars-fond som alle er Esg-ratet.
At Dagens Naeringsliv de siste ukene har hatt flere artikler som problematiserer at banker og fondsforvaltere prøver å selge overprisede aktive fond i stedet for indeksfond, ønsker Osland ikke å kommentere.
Han mener spørsmålet bør vaere mye videre enn om man skal velge aktivt forvaltede fond eller indeksfond.
– Kanskje man ikke bør ha noen av delene, det avhenger av situasjonen og sparemålet til kunden. Det viktigste er å sette opp en plan for sparingen, der man tar hensyn til risiko og formål for sparingen. Deretter ser man på fordeling i aksjer og renter, før man velger aktivt eller indeks, sier Osland.
BAEREKRAFTIGE FORVALTERE
Morningstar, som publiserer og strukturerer fondsinformasjon om alle fond som selges og distribueres i Norge, har sin egen «Sustainability Rating» for baerekraftige fond.
Selskapet har blant annet sett på hvilke fondsselskap som har best gjennomsnittlig score i det norske fondsmarkedet.