Trives med konflikter
Den nye byantikvaren liker debatter og konflikter. Nå vil hun ha hjelp til å finne kulturminner i den nye storkommunen.
Den nye byantikvaren, Jorunn Monrad, liker debatter og konflikter. Nå vil hun ha hjelp til å finne kulturminner i den nye storkommunen.
– Da jeg var byantikvar i Odda var det nødvendig å vaere synlig, slik at det vel ble 30 avisoppslag på de to årene jeg var der. Som byantikvar er det viktig å vise at man kan vaere til hjelp, og at man ikke bare er en myndighet som sier nei til ting, sier Jorunn Monrad.
Hun har siden oktober vaert byantikvar i den nye storkommunen Kristiansand. Passende nok har hun flyttet inn i et vernet hus fra 1799 i Posebyen, hvor Faedrelandsvennen også treffer henne på hjemmekontoret.
– For et hus! Jeg hadde først tenkt å bo i rekkehus på Lund og dyrke urter i hagen, men så oppdaget jeg dette, sier hun. Huset har tidligere vaert bebodd av kulturjournalist Gunvald Opstad.
Fra Opstad med flere har Monrad fått vite litt om hva som tidligere har rørt seg i byen.
– Jeg synes det var flott at det ble så mye engasjement rundt det gamle teateret. Jeg synes også det var bra at det ble bevart, sier hun om det brutalistiske bygget med fasaderelieffet av Henrik Finne.
Jorunn Monrad er utdannet både som kunsthistoriker og arealplanlegger, og hun er også billedkunstner. Utdanningen har hun fra Italia hvor hun bodde 24 år i Milano. Derfra har hun tatt med seg et litt gestikulerende kroppsspråk, samt kanskje litt hardere r-er enn man vanligvis hører i baerumsdialekt.
BRATT KURVE
– Jeg har flyttet fem ganger siden jeg kom tilbake til Norge i 2010: fra Tromsø, Trondheim, Odda, til Ålesund og nå hit. Egentlig hadde jeg tenkt meg tilbake til Østlandet nå, men så dukket denne spennende jobben opp, sier hun.
Byantikvar har hun forsøkt å vaere en gang før, da som nevnt i Odda. Der kom hun inn etter at bygda hadde takket nei til verdensarvstatus, og etter at riksantikvaren hadde gitt tilskudd til et toårs engasjement.
– Det var litt å ta tak i, og kurven var bratt, sier hun. Blant tingene hun engasjerte seg i var å skaffe midler til å redde ei steinbru i Grønsdal.
– Den brua var det allerede en aksjon i gang for. Vi må engasjere oss ikke bare i det vi mener er viktig, men også det folk mener er viktig, sier Monrad.
VANT DEBATTEN
Byantikvaren i Odda markerte seg dessuten i debatten om bevaring og investering til Lindehuset som litteratursenter.
– Jeg var i kommunestyret og forsvarte det, og de forsøkte på alle vis å finne svake punkter i argumentasjonen min. Men jeg klarte det, og det ble vedtatt. Det kan vaere litt moro med konflikter også, smiler hun.
Det betyr ikke at byantikvaren har kommet til Kristiansand for å lete etter krangler.
– Jeg ser at byantikvaren som regel blir lyttet til her i byen. Jeg har uttalerett, men ikke innsigelsesrett, og hvis noe skal stoppes må det vaere fordi fylkeskonservator eller riksantikvaren griper inn. Samtidig kommer jeg til å si det jeg mener, mens det er politikerne som bestemmer, sier hun.
Monrad har fått med seg at Kristiansand i likhet med andre byer har debatter om utbygging kontra bevaring.
– Ofte er det den ekstra etasjen som avgjør økonomien for en utbygger, og det er klart de ikke liker det hvis jeg da sier at «dette kan jeg ikke anbefale». Og så er det slik at ikke alt må bevares. I Stortingsmelding 16 er det understreket at det er kulturmiljøene og ikke nødvendigvis kulturminnene som er det viktigste. Vi må ta vare på de gode helhetene, sier Monrad.
Nå skal hun kartlegge hvor både kulturminner og helheter befinner seg i nye Kristiansand, og dette skal ende i en samlet kulturminneplan.
TRENGER HJELP
– Men det kan jeg ikke gjøre alene. Det finnes mange ildsjeler og ressurspersoner rundt i den sammenslåtte kommunen, og jeg vil trenge masse hjelp fra frivillige. Derfor skal jeg aller først lage et planprogram, sier hun.
Jorunn Monrad har heller ikke tenkt å tråkke mer i oppgåtte spor enn nødvendig:
– Jeg trenger ikke gjøre om igjen arbeid som alt er gjort. Hittil har det vaert mye fokus på byer og kystkultur, men det er mye innland i kommunene som nå er slått sammen med Kristiansand. Vi vet at det er status knyttet til det som finnes i Setesdal, men hva har vi i innlandet her?
– Har du allerede bitt deg merke i noen av kulturminnene i naerheten?
– Ja. Torridalstunene, det at gårdstun er bygget som hestesko. Folk her tror dette er vanlig andre steder, men det er det ikke. Jeg lurer på om det kan vaere inspirert av måten bygårdene i Kristiansand var bygget, for det er rundt byen du finner det.