Og nå som alt skulle vaere så koselig og fint. Så smeller noen opp et kjempevirus på Torvet. Og kaller det kunst.
Det er ikke første gang kristiansandere raser over kunst. Det har vaert mange og til dels harde debatter før i denne byen. Den rosa kunsten utenfor UIA, «Rose», laget av den østerrikske kunstneren Franz West. Ligner på en rosa baesj, sa folk. En tyggegummi. Skulpturen ble forvist fra byen, nå skal den visst stå utenfor Telenor i Oslo. På nettet står følgende: Den ble egentlig plassert i Kristiansand, men måtte flyttes fordi den angivelig ikke ble godtatt av lokalbefolkningen.
● Andre eksempler på heftige kunstdebatter er skulpturen til Tori Wrånes som ble plassert på taket av en barnehage. Foreldre ble redde for det så ut som noen lå der oppe på taket og siktet på barna. Eller bildene til Cornelius Jakhelln fra utstillingen i Arteriet tidligere i år, som ble dømt for stygg naziflørting. Skam ble delt ut over en lav sko. I 2016 plasserte kunstneren Lasse Årikstad et bilvrak opp-ned i en sentrumsgate, som en kunstkommentar til bilens plass i vår sivilisasjon. Forakt og vemmelse. Skal det vaere så enkelt å lage kunst? Kraesje en bil og legge den på hodet i byen. Hva er det liksom?
● Politiet fikk på kort tid over 20 meldinger om kunsten, bilvrakene. Og heiv seg jammen med i debatten da det ble klart at det var et kunstverk. Politiets innsatsleder tvitret frimodig, litt utenfor det politifaglige: «Er dette kunst?»
● Nå har Erik Pirolt kreert en julekule som har påført oss en harmdirrende debatt i sosiale medier. Kritikken går langs de kjente og ordinaere linjene. Bruker vi virkelig våre alles penger i Cultiva til dette? Mens det samtidig er fattige barn i byen, eldre som trenger omsorg og ensomme uten tilbud? Budsjetter blir blandet og mikset i en salig kakedeig, for bompenger og eiendomsskatt skal vi liksom betale, mens dette, dette brukes det penger på.
❞ Julekulen hans på Torvet er spot on desember 2020, det helt i kjernen av hva denne julen handler om.
● Og – noen føler at selve julen er krenket. Hva med julens hellighet, budskapet? Trenger vi virkelig å få dette stygge viruset opp i all stemningen? Kan vi aldri slippe unna? Viruset er sykdom og død. Ikke julestemning og julevarme.
● Diskusjoner om kunst flytter sjelden noen av meningsbaererne. For noen står fast i at kunst skal vaere pent, forståelig, gi gode, oppbyggelige assosiasjoner, helst vaere selvfinansierende og ikke offentlig sponset. Andre – som undertegnede – stritter imot dette gammeldagse og estetiske kunstsynet og insisterer på at kunst også kan vaere stygg, farlig, frekk og morsom. Debatterende. Og av og til nesten ikke til å begripe. Kunsten må vaere fri, rett og slett.
● Erik Pirolt er en anerkjent kunstner. En av de aller mest interessante og aktive kunstnerne i vår region, med nasjonalt nedslagsfelt. Han er stor nå, men kjennere og kritikere spår at han bare vil bli større. Faedrelandsvennen prøver å holde litt øye med hva han driver med, og det er mye. Og aldri forutsigbart. Han overrasker i hver sving. Tenker tanker ingen andre tenker, lager bilder ingen andre hadde kommet på – eller våget komme på. Han har mange lag og mange sider. Han kan vaere både poetisk og subtil, men dyrker også det burleske, lekent og ofte humoristisk. Og med en sjeldent fin tilnaerming til hvordan hans kunst virker på folk. Åpen. Ikke dømmende.
● Julekulen hans på Torvet er spot on desember 2020, det er helt i kjernen av hva denne julen handler om. Det er hele denne julen i et verk. En jordklode, men sugekopper laget av røde tradisjonelle julekuler er blitt et julevirus. En korona-jul med varselskilter rundt som minner om å holde avstand.
● Hvis noen oppfatter dette som et forsvarsskrift for Erik Pirolt, så gjerne det. Han har jammen fått mye kjeft, han kan trenge en klapp på skuldra også. Og så må han huske på at det bare er de som blir sinte som gir lyd fra seg. Alle de andre som synes julekulen er gøy eller genial, de har sin kunstopplevelse og går fornøyd videre i livet, helt ukrenka og i fint drive mot enda mer julestemning.
● På kjøkkenveggen hjemme hos meg henger et stort bilde signert Erik Pirolt. En tegning. Det er en rusjebane. Nederst i rusjebanen, der hvor man blir sittende etter nedfarten er det et stort sagblad. Jeg ser på bildet hver eneste morgen, våkner ordentlig opp til dagen med et stort gys.
● Slik – kan kunst også virke. Som en vekker.