Stopp feilinvesteringene!
Igjen raser debatten om de store byutviklingssakene i Kristiansand. Over et år etter valget hadde nok mange trodd på ro rundt spørsmål om Gartnerløkka og havneflytting. Men nei. Utviklingen både lokalt, nasjonalt og globalt viser nemlig at de gamle planen
Til tross for at et knepent flertall i bystyret stemte for å gå videre med Gartnerløkka, er det mye usikkerhet. Statsbudsjettet som er lagt fram for neste år har ikke inne finansiering av prosjektet. Og mange andre veiprosjekter i Kristiansand trenger penger, blant annet for å sikre flyt og flomutbedring i Kjosbukta og økt trafikksikkerhet og bedre flyt på Søm. Motstanden mot at alle nye bompenger skal øremerkes Gartnerløkka er stor. Parallelt jobbes det også med Ytre Ringvei, og her ligger det an til en fortgang ingen så for seg før valget.
Samtidig har Kristiansand fått tidenes sjanse til ny jobbvekst. Batterifabrikken Morrow kan gi kommunen 2500 nye arbeidsplasser, bidra til etterlengtet grønn omstilling av naeringslivet vårt og produsere batterier for framtidas klimaløsninger. Men Morrow vil også endre behovet for havnekapasitet, utfordre vei- og eventuelt jernbanenettet og skape nye logistikkutfordringer. Gamle planer bør oppdateres og tilpasses det som eventuelt kommer av endret behov. Her er det lurt å ha is i magen.
På Returkraft jobbes det på spreng for å fange de 140.000 tonn med CO2 som hvert år slippes ut fra søppelforbrenningsanlegget. Avhengig av hvordan man regner utslipp, kan det kutte mellom 15 og 25 prosent av de totale utslippene i Kristiansand. Men hvordan skal de 140.000 tonnene med CO2 fraktes fra anlegget på Langemyr og ned til Kristiansand havn? I containere på jernbanen? I rør? Eller i bil over til ny containerhavn i Kongsgård/vige? Returkraft fikk i sommer bevilget statlige penger til å forske på denne logistikken, med en prosjekttid på 2 år. asjonalt er også mye i endring. Koronakrisa fører med seg økonomiske nedgangstider, regjeringa strammer ytterligere inn i kommuneøkonomien, offentlige inntekter er forventa å synke og mange har mistet jobbene sine. De råflotte Rolls Royce-løsningene i veiutbyggingene er i ferd med å bli innhenta av virkeligheten. 3,2 milliarder på en liten veistubb som Gartnerløkka fremstår mer og mer absurd.
Samtidig ser vi at alvoret i klimakrisa er i ferd med å synke inn. Omstillingen har gått for sakte, og vi må få til utslippskutt raskt. Verdens besluttsomhet i møte med
ND Ekoronakrisa har bevist at raske omstillinger er mulig. Folk er med på notene når det handler om overlevelse. Tida for å si en ting og gjøre noe helt annet bør definitivt vaere forbi. Som f.eks. å skrive i planer om viktigheten av å flytte godstransport bort fra veiene og over til bane og sjø, men samtidig flytte containerterminalen vekk fra jernbanen. a koronapandemiens alvor gikk opp for oss i vinter, handlet det blant annet om cruiseturister i krise. Vi har hørt en lang rekke historier om cruiseskip som har utviklet seg til smittebomber, skip som har seilt rundt på havet i uker og måneder uten å få komme i havn, og store tall på smittede og døde passasjerer. Vi har også fått innblikk i kritikkverdige arbeidsforhold og norskeide Hurtigruten har blitt kritisert for å ansette filippinere på det arbeidsrettseksperter kaller slavekontrakter. Omdømmet til miljøverstingen cruise er i fritt fall. Det framstår i dag urealistisk å tro at naeringen kan reise seg til gamle høyder. Vi ser da også bilder av luksuriøse skip som er i ferd med å bli plukket fra hverandre for å bli solgt i deler, fordi eierne har gitt opp troen på at de skal gi dem inntekter på annet vis.
Kanskje har også pandemien fått flere land til å se viktigheten av å bli mer økonomisk uavhengige og bedre egen forsyningssikkerhet i internasjonalt usikre tider. De som skal spå utviklingen i internasjonale varestrømmer og anslå framtidige import- og eksportvolum er mer usikre enn tidligere.
Hva betyr alt dette for oss i Kristiansand?
Utviklingen både lokalt, nasjonalt og globalt forteller oss at vi nå må unngå uheldige feilinvesteringer. Gartnerløkka må stoppes til man vet mer om behovene til sentrale naeringsaktører som Morrow og Returkraft. Så må planene sees mer i sammenheng med Ytre ringvei. I mellomtiden er det mange klare veiprosjekter i Kristiansand for bedre trafikksikkerhet og -flyt som trenger finansiering. lytting av havna til Kongsgård/vige uten jernbanetilknytning fremstår som et fryktelig dårlig alternativ, saerlig om Returkraft lander på at 140.000 tonn CO2 hvert år skal fraktes i container fra Langemyr til havna. Hva en eventuell ny batterifabrikk vil innebaere, enten den har jernbanetilknytning fra Grovane, eller den blir liggende på Støleheia, må også tas inn i beregningene før havna begynner å tenke på nye investeringer. Med krisa i cruise-naeringen er det lett å se for seg at man kan frigjøre store arealer til containere der dagens cruise-satsing ligger. Å
Fbeholde containerhavna på Lagmannsholmen er det mest fornuftige i dagens usikre situasjon. På lengre sikt vet vi også at det er rask utvikling når det kommer til flytekai-teknologi, og at det med tiden kan bli billig å bygge flytekai for ferjetrafikk på Kmv-tomta, og slik frigjøre mer areal til containere hvis behovet viser seg.
Derfor bør vi la containerhavna bli liggende på Lagmannsholmen, stanse cruise-satsingen, legge Gartnerløkka på is og gå framtida i møte med et åpent sinn og klima, arbeidsplasser og naturmangfold i fokus.
Gartnerløkka må stoppes til man vet mer om behovene til sentrale naeringsaktører som Morrow og Returkraft.