Abort, sosialisme og nemndsbehandling

Hva skjer hvis mor og barn har motstridende interesser, som ikke kan forenes? En må gi tapt!

● Liberalismens grunnleggende tanke er at mennesket skal vaere fritt til å bestemme sin egen skjebne. Fritt i forhold til myndigheter, religioner og interessegrupper, men også fritt i forhold til sin neste; den ved siden av deg. Liberalismen gir imidlertid ikke noe svar når to menneskers ønsker og fremtid kolliderer, som ved et samlivsbrudd hvor den ene parten vil ut og den andre holder igjen, som da kvinner og barn måtte vike plassen for brutale mannfolk under Titanics forlis eller som da fangevokteren i nazistenes dødsleir satte moren overfor et umulig dilemma i boken «Sofies valg».

Til tross for de liberales manglende svar, gjør venstresiden i norsk politikk felles sak med aborttilhengere i både AP og borgerlige partier: Dilemmaet løses ved å påtvinge mor det samme valget Sofie fikk. Et valg hun skal måtte ta før verken leger, prester, filosofer eller politikere har vaert i stand til å bli enige om fosterets rettsvern.

Sosialismens grunnleggende tanke er at mennesket skal bestemme sin skjebne med vekt på fellesskapets interesser. Med omtanke for den ved siden av deg. I det vanskelige skjaeringspunktet mellom egeninteressen og hensynet til den andre, til fellesskapet, er sosialismens svar at der liberalismen kommer til kort, må fellesskapet tre inn både ved fordeling av liv og goder. Derfor har vi regler som ivaretar den uten samtykkekompetanse – og også den som i tillegg er uten evne til å formidle et samtykke. Venstresidens knefall for liberalismen er derfor et svik mot fellesskapets erklaerte hensikt, å ta vare på både den svake og den umaelende.