Sammenligner Dalane med Røros
Trehusbebyggelsen på Røros har verdensarvstatus. Nå sammenligner byantikvaren den med boligområdet på Dalane.
Trehusbebyggelsen på Røros har verdensarvstatus. Nå sammenligner byantikvaren den med boligområdet på Dalane.
– Et helhetlig og sammenhengende miljø fra perioden 1930 til 1950-tallet kan vaere mer verdt enn et enkelthus fra 1850, sier byantikvar Jorunn Monrad.
Som hun gjorde i et leserbrev til Faedrelandsvennen sist torsdag, peker hun på den kulturhistoriske verdien til boligområdet på Dalane rett nord for byens sentrum. Her i dalsøkket hvor sola sjelden får saerlig tak, hvor boligprisene er lave, og hvor Setesdalsveien durer forbi, har den nokså ferske byantikvaren oppdaget gull.
Faedrelandsvennen møtte henne her fredag i forrige uke da hun var på befaring. Med var også Gunnar Sundstøl som er en av de mange som har kontaktet byantikvaren etter at hun skrev om Dalane i avisa.
INGEN VAR INTERESSERT
For i Kristiansands sammenheng er altså bebyggelsen unik, ja faktisk så unik at byantikvaren sammenligner den med den nå ikoniske trehusbebyggelsen på Røros. Sistnevnte stammer fra midten av 1800-tallet og har hatt verdensarvstatus siden 1980.
– Bebyggelsen på Røros ble bevart fordi ingen var interessert i å bygge ut der, og slik er det også her på Dalane: Fordi det har blitt regnet som et lite attraktivt sted, har det fått stå urørt helt til i dag, sier hun.
UNIK ARBEIDERBEBYGGELSE
– Her vokste jeg opp. I dette huset holdt Rønning kolonial til fram til utpå sekstitallet, og der bodde forstmester Borch. Han hadde vi stor respekt for, sier Sundstøl.
– Jeg har flere ganger lagt merke til disse husene når jeg har kjørt forbi. Dette er arkitekttegnet arbeiderbebyggelse og en type miljø du finner intakt få steder i dag, sier Monrad.
De siste dagene har hun hatt moro av å grave i arkiver og finne ut mer om historien til bydelen. De fleste husene ble bygget i starten av 1950-tallet, og materialene mener hun kan ha kommet fra fangeleiren på Dalane som da var nedlagt.
Fangeleiren var brukt av tyskerne under krigen, og i de første etterkrigsåra ble den brukt til landssvikdømte. Da disse var ferdigsonet rundt 1950, ble leiren lagt ned. Samtidig var det mye skriving i avisene om bolignød, og snart startet boligbyggevirksomheten på Dalane.
SAMMENHENGENDE HISTORIE
– Materialene kan husbyggerne ha sikret seg fra alle tyskerbrakkene i fangeleiren. Det eneste som står igjen av den nå er den ombygde tyskerbrakka som var konfeksjonsfabrikk, sier hun og peker. Det er Dalaneveien 12 hun sikter til.
I dag er tomannsboligene som ligger på rekke og rad langs Setesdalsveien eksempler på hva byantikvaren karakteriserer som «arkitekttegnet arbeiderbebyggelse». Boligfeltet er oppført rundt 1951– 52, og arkitekten var Hans Peter Matzow.
– Mange av detaljene i bygningene er bevart fremdeles. Slik den står forteller denne bebyggelsen en sammenhengende historie om etterkrigstida, sier hun.
I Miljøverndepartementet splitter nye «veileder til konsekvensutredning og verdivurdering av
kulturmiljøer» er det nettopp lagt vekt på «sammenhengende miljøer, på mangfold, sosiale sammenhenger og viktige perioder i vår historie».
VEL-LEDEREN VEL FORNØYD
– Vi har følt oss litt oversett og neglisjert her inne, så vi satte veldig pris på at byantikvaren ser verdien av området, sier leder av Dalane Vel Håkon Reinertsen. Han er bekymret for hva som kan skje når Nye Veier skal realisere ringveien rett i naerheten av den gamle bebyggelsen på Dalane. At denne nå blir løftet fram og vurdert som verdifull, tror vel-lederen kan komme beboerne til nytte.
– Her inne bor det rundt 123 mennesker ved siste telling, og selv om det ikke er så lett å se utenfra, har vi et koselig fellesskap og faktisk litt av en grønn lunge her. Mange holder dyr, enten det er høns, kaniner eller hund, sier Reinertsen.