Toget ingen kan stanse
Det er kanskje vårt fremste symbol på demokrati og frihet – barnetoget. Det kan ingen kraft i dette land stanse.
--Tenk at nå er dagen her, som jeg har lengtet etter.
Jeg skal gå i toget, og jeg er så glad!
--
Under lette grå skyer går små barneføtter taktfast nedover gata på Andøya.
Det er ganske stille. Det er ikke den vante støyen fra tusenvis av foreldre som skal se sine små gå sammen med skolen sin for å feire grunnlovsdagen. Det er ingen lukt av pølse, popkorn og kaffe. Heliumballongene er ikke å se i år heller.
STOR SKUFFELSE
Men barnetoget i nabolaget, det kan ingen stanse. Små hender vifter med flaggene sine. Lav sang sprer seg utover boligfeltet på Andøya.
For da det ikke ble noe barnetog i år heller, ble barna fryktelig skuffet. Derfor tok en familie initiativ til å få med seg barna i gata til et tog ledet av en enslig høyttaler og noen hjemmelagde faner.
--
Du kan tro jeg skal nok synge ut av alle krefter,
svinge flagget mitt og rope høyt hurra!
--
På fortauet står en og annen familie og ser på. Vinker og smiler til de små.
For det er jo dette som er selve 17. mai. Barnetoget. Det er slik vi har feiret grunnloven siden Bjørnstjerne Bjørnson arrangerte det første barnetoget i Oslo i 1870.
STOPPET AV KRIG OG VIRUS
Forrige gang barnetogene ble stanset, var under krigen. Likevel gikk barna der soldatene ikke så. Denne gangen er det ingen fremmed okkupasjonsmakt som vil hindre oss i å feire som vi pleier. Det er et virus.
--
Ser du flagget mitt, rødt og blått og hvitt!
Det skal vaie fritt og vise seg friskt, og vakkert er det, som vår kjaere gamle Norge.
Ja, det landet er vi glad i, du og jeg!
--
Barna fortsetter i spredt flokk nedover mot barnehagen der Møvig og Sjøstrand skolemusikk skal spille. Naboer hilser og smiler. Og kanskje har vi aldri tenkt, at denne feiringen har vaert viktigere enn nettopp i år. Med de mest inngripende tiltakene i våre liv i fredstid.
Og vi håper at neste år – da skal vi feire vår frihet med full styrke.