Grenser for Nato
Jens Stoltenberg ønsker et mer globalt NATO. Erna Solberg er skeptisk. Solberg har rett.
Mandag er det toppmøte i NATO. Allerede før stats- og regjeringssjefene samles i Brussel, er en viktig forutsetning for et vellykket møte på plass: En ny amerikansk president.
Donald Trump var en trussel mot alliansen. Ikke bare fordi han trakk i tvil USAS forpliktelser overfor de allierte, men også fordi de andre allierte – med god grunn – ikke stolte på USA. Frankrikes president Emmanuel Macron sjokkerte mange, men satte også ord på den interne frustrasjonen, da han i 2019 kalte NATO for «hjernedød».
Med Joe Biden i Det hvite hus er normaliteten tilbake. Det betyr ikke at det ikke er uenigheter og friksjoner i alliansen. Og når toppmøtet skal diskutere veien videre for NATO fram til 2030, vil flere ulike konflikter bli synlige.
En av disse konfliktene er hvor NATOS grenser skal gå. Ikke i form av å oppta nye medlemsland, men hvor i verden militaere NATOoperasjoner skal kunne foregå. I forkant av toppmøtet har NATOS generalsekretaer Jens Stoltenberg tatt til orde for et såkalt «mer globalt utsyn» for alliansen.
Dette er et vidt begrep, som kan fylles med mye, fra politisk innsats for å forebygge og løse konflikter til militaer innsats i for eksempel en konflikt mellom Kina og Taiwan. Nettopp derfor er det klokt av statsminister Erna Solberg å allerede på forhånd sette noen grenser. I et intervju med NTB advarer hun mot at NATO strekker seg militaert langt utover medlemslandenes egne territorier.
Solberg erkjenner at «Vi må ha evne til å diskutere konsekvensene av endringer i sikkerhetslandskapet, også utenfor vårt kjerneområde». Men hun legger til at «Dette ikke skal bety et mer globalt NATO». Solberg begrunner dette med at alliansen ikke må bli et internasjonalt symbol på en vestlig kamp mot ulike religioner eller ideologier.
Det er klokt av Erna Solberg å allerede på forhånd sette noen grenser.
Det siste er et viktig poeng. Vel så viktig er det å understreke betydningen av NATOS primaere oppgave, som også var grunnen til opprettelsen av alliansen, nemlig militaert forsvar av medlemslandenes egne territorier. Ikke minst som følge av Russlands aggressive opptreden, må denne oppgaven også i de kommende årene hegnes om.