❞ Det er litt vanskelig å ta inn hvor stort det egentlig er.
Et stort flertall på Stortinget banket torsdag gjennom en endring i barnevernsloven om informasjon og varsling av etterlatte når gjerningspersonen er under 15 år.
Bakgrunnen for lovendringen er drapet på den 14 år gamle Søgnejenta Alma Gabriela Knutsen i 2015.
– Det er litt vanskelig å ta inn hvor stort det egentlig er. Det er dette vi har kjempet for hele tiden, sier mor Nina Knutsen til Faedrelandsvennen.
Den jevngamle gjerningspersonen innrømmet drapet, men fordi han var under 15 år ble det ikke reist straffesak.
Det førte til at offerets familie ikke fikk samme rettigheter til informasjon som der gjerningspersonen straffes.
ISOLERTE SEG
Frykten for å støte på vedkommende i naerområdet var en stor ekstrabelastning i årene etter drapet, har familien beskrevet.
– De hverdagslige gjøremålene ble et stort problem for oss. Vi isolerte oss hjemme, og gikk ikke på butikken eller på tur, sier Nina Knutsen til Faedrelandsvennen.
Da det opplevdes som verst, vurderte de å flytte fra bygda.
Med 79 mot sju stemmer vedtok Stortinget torsdag at fornaermede og etterlatte etter ofre for alvorlig kriminalitet begått av gjerningspersoner under 15 kan få informasjon.
Dette dreier seg om hvilken barnevernsinstitusjon vedkommende bor på, samt å bli varslet om permisjoner og rømninger.
● Noen vilkår må oppfylles, blant annet disse:
● Det gis ikke informasjon om oppholdssted når det er fare for barnets sikkerhet.
● Før varsling om fravaer fra institusjonen må det vaere sannsynlig at barnet vil kunne treffe på offeret eller dets familie.
LANGT LØP
Nina Knutsen legger ikke skjul på at det har vaert et langt løp fram mot lovendringen. De har skrevet brev til statsråder, og reist til Oslo for å møte politikere.
En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe anbefalte ikke innføring av egne varslingsregler, og advarte mot spredning av sensitiv informasjon og stigmatisering av unge gjerningspersoner.
I høringen ville administrasjonen i Kristiansand kommune gå mot det familien ønsket, men politikerne endret høringssvaret.
I Stortinget stemte SV, Rødt og MDG mot lovendringen.
STØTTE FRA ROPSTAD
Krf-leder og barne- og familieminister Kjell
Ingolf Ropstad engasjerte seg tidlig og traff familien hjemme i
Søgne.
Fredag sier han til Faedrelandsvennen at innsatsen deres har gjort et stort inntrykk på ham.
– Sammen med Stine Sofies Stiftelse har de gjort en målrettet og god jobb. De har snudd det tragiske som skjedde til å jobbe for å unngå at andre kommer i samme situasjon når det gjelder opplevelsen i etterkant, sier ministeren.
Tross kritiske røster, mener han hensynet til barnets beste blir ivaretatt i den nye loven.
– Selv om vi snakker om personer som står bak drap og voldtekter, er de barn og må ivaretas. Men jeg tror virkelig at det er til deres beste at heller ikke de kommer i vonde situasjoner der de for eksempel møter på søsken eller foreldre, sier Ropstad til Faedrelandsvennen.
LAGSPILL
Nina Knutsen skryter av samarbeidet med Stine Sofies Stiftelse, og er glad for støtten fra venner og familie.
– Det er et lagspill. Vi har hatt folk i ryggen som har hatt troen på det vi har holdt på med, sier hun.
– For oss har det vaert viktig å ha at et lovverk på plass dersom dette skjer igjen, og at etterlatte får bedre rettigheter enn det vi opplevde. Det har vaert motivasjonen hele veien, sier Nina Knutsen.