Bygg mer sørlandsidyll!
Riften om de mest attraktive sjøeiendommene langs sørlandskysten har alltid vaert stor, men i den seneste tiden har prisene i strandsonen begynt å naerme seg det absurde.
IArendal peker enkelte på bortfallet av boplikten i 2014 som den viktigste faktoren for denne prisgaloppen, andre mener det skyldes at korona-tidens hjemmekontortilvaerelse har gjort det enklere å tilbringe mye tid på landstedet. Det er mye mulig at dette er medvirkende årsaker, men til syvende og sist handler det nok først og fremst om en stor uoverensstemmelse mellom tilbud og etterspørsel. Byggingen i strandsonen har ikke stoppet opp, men hvor ofte igangsettes prosjekter som kan defineres som klassisk «sørlandsidyll», med hvit stakitt, frukthaver og privat strandsone?
Jeg har en drøm om å en gang kunne kjøpe eller bygge meg et fint sted ved vannet, en drøm jeg deler med mange. Aller helst bør det vaere god plass til både barokkhave, infinity-pool og dypvannsbrygge. Det er nok mange år til jeg har en lommebok som kan matche mine eksentriske planer, men andre sitter klare til å starte et sjønaert drømmeliv på Sørlandet. Dessverre kommer anledningene altfor sjelden, og nye prosjekter sikter seg altfor ofte inn mot pensjonister som har solgt villaen og nå vil ha en lettstelt leilighet hvor man har «tean i tanga». Det er forståelig, for her er det mest penger å tjene for utbyggere. Samtidig må det understrekes at det er politikerne som bestemmer, og vi kan ikke la prosjektøkonomi vaere det eneste som styrer arealpolitikken. Blokker og leiligheter er vel og bra, men nå er det på tide å kreve mer familievennlig sørlandsidyll!
Strandsoneforvaltning er en vanskelig øvelse, og jeg tror de aller fleste er enige om at kyststripen vår, som den klare hovedregel, skal vaere tilgjengelig for allmenheten og vernes mot ytterligere nedbygging. Men den sort/hvitt-holdningen til bygging i strandsonen mange synes å ha, mener jeg er uheldig. Det er en vesentlig forskjell på å godkjenne et tiltak i områder som allerede er bebygget, på gamle industritomter, og nybygg i uberørte områder. Dette enorme spennet i de faktiske forhold må i enda større grad gjenspeiles i regelverk og reguleringer. Jeg sier derfor som hovedregel ja til nybygg i allerede privatiserte områder, og nei hvor strandsonen er uberørt. Men bare som en hovedregel. Det finnes områder som er fortettet nok, og det finnes områder hvor nybygg ikke berører friluftsinteresser eller hvor det kan legges
Blokker og leiligheter er vel og bra, men nå er det på tide å kreve mer familievennlig sørlandsidyll!
bedre til rette for allmennheten gjennom utbygging.
Denne differensierte tilnaermingen kommer nå tydeligere frem i nasjonale retningslinjer, men må også følges opp i lokale planer. Det skal fremdeles vaere slik at man kan bygge ved sjøen dersom det ikke har betydning for allmennheten og friluftsinteresser, og det må fremdeles vaere slik at de som kjenner forholdene best har makt til å bestemme! I Tvedestrand vedtok man allerede i 2012 en kommunedelplan for kystsonen som legger dette prinsippet til grunn.
Det har redusert antall søknader om dispensasjoner betydelig, da planen åpner for at mindre tiltak kan tillates uten dispensasjon i allerede utbygde områder som er definert i planen med byggegrenser.
Det er ingen tvil om at det finnes eksempler på uheldige og privatiserende utbygginger. Flatsprenging og naturfiendtlige utfyllinger gjennomføres fremdeles. Men bildet som males av pågående voldsom nedbygging av strandsonen kjenner jeg ikke igjen. De fleste eksemplene på uheldig privatisering som fremkommer i media, er stengsler og tiltak som ikke er søkt om og derfor er ulovlige. Disse er det viktig at folk tipser myndigheter og politikere om. Samtidig mener jeg vi skal vaere glade for at vi har hatt strandsoneutbygging. Hva hadde vel Blindleia, innseilingen til Arendal eller Lyngør vaert uten? Utrolig kjedelig, lite interessant, ikke så altfor mye å vise frem. Kystbebyggelse, både ny og gammel, er en viktig del av våre friluftsopplevelser. Det kulturlandskapet og den bebyggelse som gjennom århundrer av menneskelig aktivitet har blitt skapt langs vår kyst bør underbygges og videreutvikles med respekt for historien og naturen, ikke konserveres som en museumsgjenstand.
Vi bør takke alle dem som bruker tid, penger og ressurser på å skape vakre hjem og eiendommer, også dem ved sjøen. De gjør kyststripen vår til et mer attraktivt og bedre sted å bo for oss alle.
Ett av sørlandskystens fremste fortrinn i kampen om skattebetalerne, er attraktive, gjerne sjønaere, boliger. I årene som kommer bør det derfor legges til rette for flere slike boliger. Levende kystsamfunn hvor det er mulig å bo og drive naering er avhengig av et reguleringsregime som ikke kveler alle initiativ. Hvis vi mener alvor når vi sier vi skal ta hele Agder i bruk, må fiskeren få lov til å bygge en ny brygge til sjarken sin eller et nytt naust til teiner og redskaper. Det må vaere mulig å utvide gamle, uhensiktsmessige bygninger for å kunne bosette seg. Og vi må avsette flere områder til mer sørlandsidyll! Jeg er overbevist om at det går an å ha to tanker i hodet på en gang, minst! Vi kan beskytte friluftsinteresser, naturen og verneverdig bebyggelse samtidig som vi ikke legger fullstendig lokk på utvikling og folks utfoldelse på egen private eiendom. Sørlandet er nemlig best med hvit sztakitt, frukthaver og naust blandet med lyngdekte knauser, lune ankringshavner og nakne skjaer!