Bare Setesdal eier Setesdal
Gjennom flere artikler de siste dagene er det stilt spørsmål om de gamle bygningene fra Setesdal på Kristiansand Museum på Kongsgård. Bør de flyttes tilbake til Setesdal?
Idag ville det vaert utenkelig å flytte bygninger fra en region til et museum. Eller ikke? På Maihaugen ble det satt opp et typisk hus fra 60-tallet med originalt interiør for å vise besøkende hvordan man levde for 50 år siden.
Og det samme var vel tanken i 1903 – man ønsket å ta vare på kulturarven fra by og land.
Fra deres plassering ved Arkivet på Grim ble bygningene etter første verdenskrig flyttet til Grimshaugen, før de ble flyttet til Kongsgård i 1953, hvor det nye museet ble etablert. Starten på Kristiansand folkemuseum, dagens Kristiansand museum, var flyttingen av noen av byggene som i dag utgjør Setesdalstunet.
Her har de i årtier vaert godt besøkt av skoleklasser, av turister fra cruiseskip, samt andre turister og lokale turgjengere som alle ønsker å oppleve gammel kulturhistorie.
Fellesordet var formidling – man ønsket å vise Kristiansands innbyggere hvordan livet var i Setesdalen i gamle tider. Bygningene var gamle og originale. De ble kjøpt, demontert og transportert fra forskjellige gårder i dalen ned til Kristiansand og satt sammen til et tun. Satt sammen til noe man mente var typisk for dalen.
Det var nok trange kår i dalen, utflytting til Amerika, bygningene var utdatert og gammeldagse. Byggene ble reddet fra forfall, riving eller salg til private i hovedstaden. Museet har dermed tatt vare på og vedlikeholdt husene i over 100 år, noe som har krevd mye innsats og ressurser.
Dette var også tidsepoken hvor Torvald Meyer Heiberg kjøpte opp 800 kvadratkilometer av heiområdene på vestheia til det som ble hetende Njardarheim, som nå Statskog eier. Bøndene trengte nok penger til fornying og opprettholdelse. et er formidlingen omkring disse byggene som er viktig. Det er evnen til å fortelle historien typisk for Setesdal, og at den skal nå ut til flest mulig mennesker. Ikke bare som fortelling , men også historien om hva folk gjorde, hvordan de levde, musikk og miljø rundt tunet, ikke minst maten de spiste.
Alt dette gir besøkende et kulturelt fortidsbilde av dalen. Kanskje det er med på å øke interessen og kuriositeten omkring Setesdalen. Her gjør Vest-agder-museet en forbilledlig innsats.
Selvsagt kan man få til det samme i Setesdal, men det krever pen
DEger og organisering, som ordfører Kyrvestad i Valle sier. Og det er ikke «bare» å flytte noen bygg? Da det var snakk om å flytte hele friluftsmuseet til Odderøya, nektet davaerende fylkeskonservator Stylegar dette fordi risikoen for å ødelegge bygningene var for stor. vis man skulle diskutere flytting, burde man også spørre: Disse byggene kommer fra forskjellige gårder – burde de ikke bli plassert tilbake
Hpå opprinnelsesstedet, siden originalitet og stedsvalg er viktig?
Norsk folkemuseum på Bygdøy i Oslo har ca. 6 bygninger utstilt som «Setesdalstunet». Burde disse bygningene også fraktes hjem til Setesdal?
Og hvis vi ønsker å strekke strikken helt ut – burde Bygada med de gamle husene fra Kvadraturen settes tilbake i Kvadraturen? Rive betongbyggene i Posebyen og plassere dem der?
Rygnestadtunet i Valle er vel det flotteste bevarte tunet i dalen med historien intakt, her har man virkelig gjort en innsats for å synliggjøre både kultur og sted til nye besøkende. Dette er et originalt tun som fortjener stor oppmerksomhet, og gjerne mer! (Husk at Rygnestadloftet var kjøpt og betalt av Vest-agder fylkesmuseum og eid i mange år. Men det står fremdeles på riktig plass.)
Museene må omstille seg til en ny hverdag hvor besøkende skal rekke over mest mulig på kortest mulig tid. Andre formidlingsteknikker vil kunne gi nye inntrykk og en god historiefortelling, men det blir aldri det samme å stå foran bygningene og føle lukten av tjaere og fortid sammen med historisk ro som byggene utøver.
Stiftelsen Vest-agder Fylkesmuseum ble etablert i 1999 og står som eier av hele friluftsmuseet på Kongsgård. Stiftelsen springer ut fra Kristiansand Folkemuseum som ble opprettet i 1903, og som vi leser var Vilhelm Krag deltager i opprettelsen av museet.
Opprinnelig var det tre hus fra Setesdal med tillegg av to bygninger, som utgjorde grunnstammen i 1909 på Grim. est-agder Fylkesmuseum ble etablert i 1952, og i 1953 ble den første delen av museet på Kongsgård åpnet, da bygningene fra Setesdal ble flyttet fra Grimshaugen. Museet var opprinnelig foreningseiet, men representanter fra Staten og Kristiansand kommune hadde hver sin representant i styret.
Gjennom årene har venneforeningen nedlagt tusenvis av dugnadstimer i vedlikehold og arrangementer ved museet. Mange har hatt dette som sitt hjertebarn på samme måte som f. eks. Setesdalsbanens venner brenner for sitt kulturminne. Både regjering, fylkeskommune og Kristiansand kommune snakker varmt om frivilligheten. Etter at flytting av friluftsmuseet til Odderøya ble lagt bort, har venneforeningen finansiert fortellerteater ved museet og vaert døråpner mot Gjensidigestiftelsen
Vsom har bidratt med store midler til formidlingen. Foreningen arrangerer jevnlig foredrag og deltar i aktivitetsdagene på Kongsgård.
Museet har over tid utviklet et apparat for å formidle historien til hus og tun gjennom teaterforestillinger, vandringer med formidlere, oppsetninger a la Åsgårdsreia med egne skuespillere, kulturskole osv. Venneforeningens formål er fortsatt å støtte virksomheten, og øke interessen for museet. Ikke la tanker om museets fremtid rokke ved denne innsatsen. Vår holdning er at å flytte Setesdalstunet til Setesdal er ganske så komplekst og juridisk vanskelig. Dersom man ønsker at friluftsmuseet skal opphøre, og byggene flyttes tilbake til sine opprinnelsessteder, blir dette en nasjonal diskusjon som Stiftelsen Vest-agder Fylkesmuseum ikke kan ta alene.
Støtt derfor opp om museene og kulturverdiene de formidler – til store og små!
Og hvis vi ønsker å strekke strikken helt ut – burde Bygada med de gamle husene fra Kvadraturen settes tilbake i Kvadraturen?