Fakta og tilgivelse
Sett fra mitt ståsted oppleves det som om noen forsøker å endre et omdømme.
● Vi har en mann fra denne byen som vi meget vel vet er dømt for overgrep mot barn utenom Baneheia-saken og har vist utilbørlig oppførsel i sine yngre år.
Og så er Baneheia-saken under ny etterforskning.
Så opplever jeg at vi bombarderes med påstander om at han er uskyldig dømt via bok og advokat som har kjørt denne linjen knallhardt.
Og Fvn har kastet seg på denne nye omdømmebyggingen med reportasjer der han klappes ut fra fengslet, feires med bløtkake og får sitt takkebrev på trykk på forsiden av Fvn – det ble dog litt mye (hvem andre kan få takkebrev på forsiden mon tro?).
Ja, vi kan gjøre så godt vi kan for å inkludere et medmenneske på tross av feil og mangler. Men når pressen og støttegruppe forsøker å omdefinere vedkommende naermest til et kjendisbilde, da setter ting seg i vranghalsen.
Vi kan inkludere, men da må det skje ut fra de realitetene som har passert og ikke ut fra et glansbilde som bygges. Et glansbilde påfører de pårørende i Baneheia-saken og jeg vil tro både ofre og pårørende i de to andre overgrepssakene unødig belastning.
Skal man inkludere og tilgi så må det skje på en realistisk og faktisk plattform og ikke på bakgrunn av en omskrivning.
Dessverre tror jeg det er en villfarelse her på Sørlandet at man kan påstå at ting er sånn og slik og så kan ikke andre vite at den faktiske situasjonen ikke er så skinnende som man påstår. Sånn er ikke verden i dag. Vi kan slå opp på Wikipedia, vi finner opplysninger på nettet.
Derfor bør støttegruppe og Fvn bygge ut fra en realistisk plattform. Glansbilder gjør saken bare vondt verre.