Treningssenter i vann
Disse fem tingene er viktig Å svømme utendørs har flere fordeler, men det er også ting man bør huske på.
Å svømme i vann eller sjø er både skånsomt og gir store naturopplevelser. Og det passer for alle.
– Jeg synes det er veldig ensformig og kjedelig å svømme 25 meter om gangen, fra kant til kant. Det er mer befriende å svømme et lengre strekk, sier Johan Vik (41).
Ofte drar han hjemmefra før det er kommet en eneste krusning på vannskorpa i den lokale innsjøen. Han drar på seg våtdrakten, så legger han på svøm.
– Det er noe av det flotteste jeg gjør. Det er en herlig følelse å sette ut i soloppgangen og ta en svømmetur før jobb.
Vik har drevet med triatlon, og har derfor trent mye svømming utendørs. Gjerne 30-45 minutter et par ganger i uken, hvis vaeret er ok.
– Når forholdene tillater det, er det en fin og skånsom treningsform uavhengig av om man er triatlet eller bare ønsker å trene litt. Det er en veldig fin natur- og helhetsopplevelse å svømme ute, mener han.
PASSER FOR ALLE
Det passer også for absolutt alle, mener eksperter på feltet.
– Svømming gir lite belastningsskader, og passer for alle typer kropper. I Norge har vi vanvittige muligheter for denne idretten, fordi vi har mye vann rundt oss. Der er det lett å holde korona-meteren. Mange svømmehaller har vaert koronastengt, og ikke alle har basseng i naerheten heller, sier førsteamanuensis May Grydeland ved Norges idrettshøgskole (NIH).
Svømming er dessuten en god måte å trene hele kroppen på.
– Det er det ingen tvil om, sier Egil Galaaen Gjølme, førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved NTNU.
Han har skrevet laerebok om utendørs svømmeopplaering, og mener at man ikke behøver å vaere god i noen spesiell svømmestil for å få godt utbytte av treningen.
– Svømmeforbundet anbefaler å starte med crawl, mens innen fritidssvømming, svømming under vann og livredning er det ofte bryst som benyttes mest. Svømmer man i en elv, må man velge en
annen teknikk enn om man svømmer på flatt vann. Hvis noen velger å svømme som en hund, er det også en slags svømmeteknikk, sier han.
VÅTDRAKT MOT KULDE
Utfordringen er at det ofte er kaldt. For å få litt vern mot kulden, pleier Johan Vik å ha en svømmevåtdrakt hvis vannet ikke har bikket 20 grader. Sesongen hans begynner når det er rundt 16 grader i vannet.
– Det kan bli veldig kaldt på hodet og ansiktet. Saerlig med en gang, da må man stå i smerten litt, så blir det mer behagelig etter et par minutter. En god idé kan vaere en svømmehette, mener han.
Det er også andre ting man kan gjøre for at møtet med kulden blir enklere.
– Mange er ikke klar over hvordan kroppen reagerer i kaldt vann. Derfor kan det vaere lurt å gå ut i vannet, og ikke hoppe, sier Gjølme ved NTNU.
I kaldt vann vil man miste kroppstemperatur raskere enn i vanlig luft. Man kan også få kramper. Å starte med kortere økter, for å kjenne hvordan kroppen fungerer, er lurt.
– Den vil venne seg til det kalde vannet etter hvert. Det er ikke farlig å bli litt kald, men det gjelder å kunne bli fort varm etter man er ferdig med økta. Drakt, hette, hansker og sokker vil forlenge sesongen, sier Grydeland.
Det hjelper også mot manges store skrekk: brennmaneter. Johan Vik har blitt brent i ansiktet mange ganger.
– Det er ikke livsfarlig, men veldig ubehagelig. Det er vanskelig å se brennmaneter foran seg når man svømmer. Store svømmebriller kan beskytte litt, og man kan velge ferskvann. Det kan også vaere varmere, sier han.
FLERE SIKKERHETSRÅD
Han tenker mye på sikkerheten når han skal trene. Våtdrakten gir litt flyteevne, og han pleier som regel å svømme med en kamerat, eller få noen til å holde øye med ham. Hvis ikke, pleier han å feste en svømmebøye til hoften, slik at han er synlig i vannet.
– Dessuten svømmer jeg alltid langs land, slik at det er lett å komme seg opp. Det kan også vaere vanskelig å sette retning i vannet. Hvis man ikke kikker opp ofte, kan man vaere på veldig feil kurs. Å svømme med noen erfarne man kan følge beina til, hjelper veldig.
Ekspertene er enige i Viks råd, og har også andre tips.
– Under opplaering kan man bruke en flytevest som er beregnet for svømming, eller øve seg med andre flyteelementer. Man bør ikke gjøre store fjordkrysninger, og tenke seg om før man svømmer ut til en badeflåte. Mange tror de kan svømme lenger enn de kan, fordi de har svømt i basseng. Men det kan vaere vanskeligere enn man tror, sier Gjølme.
– Det er viktig å gjøre litt forarbeid på hvordan forholdene er, så man ikke får noen overraskelser underveis. Man kan også svømme halve strekningen, før man snur og svømmer tilbake, sier Grydeland.
Dette bør du altså huske på hvis du skal svømme i vann og sjø:
● Svøm langs land
● Svøm med andre, eller under oppsyn
● Våtdrakt og badehette hjelper mot kulde
● En svømmebøye gjør deg synlig og kan brukes til oppbevaring
● Start med korte økter for å se hvordan kroppen takler omgivelsene
BØR ØVE UTE
De har begge stått på for å få utendørs svømmeopplaering på laereplanen i ungdomsskolen, fordi å svømme ute ikke er likt som å svømme i et oppvarmet basseng.
– Det kan vaere fint å svømme inne for å få mengdetrening. Men 200 meter i havet oppleves annerledes enn 200 meter i bassenget, sier Gjølme.
Ute må man ta hensyn til bølger og strømninger. I tillegg spiller psykologiske faktorer inn.
– En del folk blir engstelige hvis de ikke ser bunnen. Tang og tare kan føles ubehagelig og skape unødig frykt. Det er bra å øve seg på å håndtere vannet i autentiske omgivelser. Nesten alle drukninger skjer utendørs, derfor bør man også øve seg der, sier han.