Nest lengst ventetid i Helse Sør-øst
Sørlandet sykehus HF (SSHF) har nest lengst ventetid i hele Helse Sør-øst. Samtidig øker pågangen. Avslagsraten er på hele 26 prosent innen psykisk helsevern.
Nå vil pasient- og brukerombud Hanne Damsgaard ha tallene på bordet. Hun vil følge ekstra nøye med på om de unge får den hjelpen de trenger.
De ferskeste tallene Damsgaard har er fra 2019, altså før pandemien rammet Norge i 2020. Nå har
Damsgård bedt SSHF om oppdaterte tall om avslagsraten, samt informasjon om hvordan SSHF behandler og kvalitetssikrer henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge.
VIL VITE HVOR MANGE
Det er Abup østre del av Agder som har lengst ventetid.
– Det kan vaere mye som er med og forklarer den store avslagsraten. SSHF ligger ikke høyt sammenlignet med gjennomsnittet for hele landet. Men samtidig er for eksempel avslagsraten innen somatikken på mellom tre og sju prosent. Avslagsraten er høy, altså, poengterer Damsgaard.
Pasient- og brukerombudet vil nå ha svar på om SSHF følger prioriteringsveilederen. Hun har også bedt om å få informasjon om hvor mange som klager på avslag til Statsforvalteren.
ØKNING PÅ 15 PROSENT
Da styret i SSHF hadde møte onsdag, kom det frem at ventetiden for pasienter som har fått henvisning til SSHF nå er på gjennomsnittlig 71 dager. Sykehuset jobber systematisk for å få ned ventetiden. For å klare det, er rekruttering av spesialister helt sentralt fremkom det i møtet. SSHFS mål er å komme ned i 50 dager ved utgangen av 2022.
SSHF har i dag 13.000 ny-henviste som venter på sin første konsultasjon. Antall ny-henviste til psykisk helsevern, pleier å ligge på rundt 600 i måneden, forteller økonomidirektør Per Qvarnstrøm.
Hvis man sammenligner antall henvisninger før og etter pandemien brøt ut, er økningen på rundt 15 prosent.
I onsdagens styremøte ble det opplyst at SSHF har fått 15 millioner i prosjektmidler fra Helse Sørøst
til tiltak for å redusere ventelister. Av disse skal 8,2 millioner brukes på tiltak innen voksen, barne- og ungdomspsykiatrien.
FORSKJELL
Pasientombudet gjør det klart at man i tiden som kommer vil vaere spesielt oppmerksom på aldersgruppen 16-20 år, for å sikre at de får hjelp.
– Jeg vil blant annet sjekke avslag som gis for å få vite mer om hvor mange det gjelder og om de som får avslag får hjelp.
Damsgaard sier det kan vaere mange grunner til at henvisninger avvises i spesialisthelsetjenesten. Én av grunnene kan vaere at det blir vurdert at pasienten kan få den hjelpen de har behov for i kommunehelsetjenesten.
– Men det er stor variasjon mellom de ulike kommunene slik at pasienter får ulikt tilbud. De større kommunene har gjerne et mer spesialisert helsetilbud. Jeg er derfor ute etter å få svar på om den kommunen pasienten bor i, faktisk har noe å tilby, sier Damsgaard og tilføyer:
– Samtaler med en psykiatrisk sykepleier kan fungere for noen, men kanskje ikke alle!
– PLIKT TIL SAMARBEID
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten skriver følgende i en rapport om «ungdom med uavklart tilstand» for 2020:
«I realiteten er avslag på helsehjelp i seg selv en pasientsikkerhetsrisiko for ungdommer som har det vanskelig. Den første tilrådingen er at BUP og kommunene må etablere tiltak som sikrer samhandling.
Når barn og unge blir henvist til BUP, må det sikres at de får en videre vurdering og oppfølging, også når de får avslag. En henvisning må utløse en plikt til samarbeid mellom BUP og kommunen. En slik rett og plikt bør tydeliggjøres i regelverket.»