POLITIKK Vi velgere er der hele tiden, ikke bare før valg
Jeg leser innlegg fra Mette Gundersen vedrørende ordskifte som har vaert i byggesaker, senest utbyggingen i Blomma.
● En ny båtsesong står for døren. Båtsalget nådde uante høyder i fjor, og selgernes forventninger er ikke mindre i år. Brukte båter går til nypris. De skal helst ha motor.
Båtene blir ikke bare flere, men også større og raskere. Begge deler bidrar til større hekkbølger og mer lyd. Sjøfartsdirektoratet ønsker dessuten at barn og unge skal få lov å kjøre båter som er raskere enn ti knop, så sant motoren ikke har mer enn ti hestekrefter.
Antallet, størrelsen og farten gir nytt innhold til begrepet «trangt farvann». Blindleia gir ikke lenger båtfører mulighet for å glede seg over sørlandsidyllen. Blikket er festet på fem møtende fartøy. Engstelige hyttefolk titter opp fra solstolene og gjør seg klare til å sjekke fenderne når en ferieleid femtifoting med en solbrun statusjeger på flybridgen får sjøen til å skvalpe opp mellom bryggeplankene.
Da er det godt å tilhøre minoriteten. De med seilet oppe. Som vannliljer i drift danderer de byfjorden. Turen er målet, og toppen av lykkefølelse å heise seilet, slå av motoren, nyte stillheten, lukten og lyden av saltvann som kløyves langs et smekkert skrog. En stund.
For innaskjaers er det nå for trangt for fartsfantomene; som for øvrig kommer i stadig økende alder. Far døyver førtiårskrisa med nyinnkjøpt vannscooter og drar på kamerattur på fjorden med familien sittende igjen på brygga. Som gneldrende motorsager skjaerer de gjennom stillheten du trodde du fant, alene utenfor Oksøy og Grønningen. Har du gjort fast storseilskjøtet, får du det så i neste omgang travelt når en koloss med god fart og ditto hekkbølger tar tak i baugen din og truer med en stagvending.
Vi må innse at den motoriserte utviklingen blant fritidsfolket til sjøs her på solkysten tvinger frem behovet for regulering av ferdselen. Det var ikke bilen i seg selv, men antallet biler, som nødven
● Jeg må si meg 100 prosent enig i det Gundersen skriver vedrørende den språkbruk som har vaert. Man kan vaere enig eller uenig i sak, og mene at enkelte politikere er helt «på jordet» men det rettferdiggjør ikke at man skjeller ut eller mistenkeliggjør den politiker som man er dypt uenig med. Når det er sagt så må vi vel og innrømme at vi har politikere i alle partier som kanskje kunne vaere litt opptatt av sine velgere, og ikke bare hvert 4. år.
For å konkretisere så hadde undertegnede merknader til endringen av forskriftene i Murbyplanen, som kort gikk ut på at politikerne nå overlater til administrasjonen å bestemme i mindre byggesaker. Saker som man tidligere måtte søke dispensasjon om. Politikerne gir administrasjonen mer makt. Jeg sendte kopi til medlemmene av utvalget med mine merknader, og to av dem sa at de hadde mottatt det, samt at en tok kontakt. Fra de andre medlemmene av utvalget kom der ikke så mye som et kort «jeg har mottatt det du sendte». Sendte og noen spørsmål om en
Innlegget er forkortet. Red.