Senebetennelse – feil ordbruk gir deg feil behandling
Den begrensende effekten betennelsesdempende medisiner har på denne tilstanden løser oftest ikke problemet ditt. Den kan faktisk forlenge skadetiden.
«Senebetennelse» er en kjent diagnose for de aller fleste. Mange har også enten forsøkt eller tenker de skal forsøke behandling i form av betennelsesdempende medisiner. Logisk nok, tenker du kanskje? Det er jo betennelse og da tar man medisiner for dette, og så er problemet løst? Men hva om jeg fortalte deg at det er svaert lite «betennelse» i tilstanden, at terminologien er utgått på dato og at den begrensede effekten betennelsesdempende medisiner har på tilstanden oftest ikke løser problemet ditt, men faktisk kan forlenge skadetiden?
FORVIRRET?
For at du skal henge med på disse påstandene er vi nødt til å ta en liten tur innom den medisinske verden og et par begrepsavklaringer. Først og fremst er det korrekte, medisinske navnet på det vi på norsk kaller senebetennelse egentlig «tendinopati» (tendon = sene på engelsk, og pati = sykdom).
Denne endring av ord på diagnosen kom på 1990-tallet med forskning som viste at det var mye mindre «betennelse» (inflammasjon på fagspråk) i denne tilstanden enn tidligere trodd.
I en periode trodde forskere at det ikke var noe betennelse, men dagens forskning viser at det nok er litt betennelse i tendinopatier uten at den er hovedproblemet – noe som forklarer hvorfor mange har tilnaermet like vondt igjen når medisineringen er over.
Videre er det kanskje overraskende for mange at betennelsesdempende medisiner kan vaere negativt for tendinopatier, fordi medisinen både påvirker «betennelsesceller» og «reparasjonsceller». I tillegg har denne medisingruppen kjente bivirkninger som magesår, hodepine og blødninger.
Kanskje det finnes en bedre behandling for tendinopatier vi heller skal forsøke?
EN LITEN OMVEI ...
Men før vi snakker om behandling, må vi raskt innom hvordan tendinopatier oppstår.
All aktivitet eller trening innebaerer at sener, muskler eller bein brytes ned. Når vi så hviler og spiser, bygges dette opp til sterkere vev. Dersom du ikke får tilstrekkelig hvile, brytes mer vev ned enn det bygges opp og vi risikerer da skade eller i dette tilfellet tendinopati. Skadene oppstår vanligvis
Tor Christian Birkeland (33) jobber som kiropraktor ved Sørlandsparken Tverrfaglige Helse, har videreutdanning innen ultralyddiagnostikk og idrettsskader, og er medisinsk ansvarlig i Fløy.
på to måter: enten overbelastning eller akutt.
Tendinopatier grunnet overbelastning kjennetegnes ved at du opplever smerter når du skal i gang med aktivitet. Kjente eksempler på dette er akillessenen som er stokk stiv første steg ut av senga om morgenen eller stivheten i albuen som forsvinner på jobb så fort du blir varm. I etterkant av aktivitet opplever du da gjerne økte smerter og påfølgende stivhet igjen. Ved en akutt seneskade derimot opplever du gjerne et «stikk» i forbindelse med en rask bevegelse. Det oppstår kanskje hevelse med påfølgende smerter og svakhet ved bevegelse.
BEHANDLINGSALTERNATIVER
Det positive er at både akutte og langvarige tendinopatier har samme behandlingsform og at tidsaspektet er noenlunde likt. Forskning viser at spesifikk styrketrening under veiledning av autorisert helsepersonell som kiropraktor, fysio/manuellterapeut i kombinasjon med tålmodighet og gradvis tilbakeføring til ønsket aktivitet i et tidsaspekt på tre-seks måneder er mest effektivt.
Mange tenker kanskje at om noe er overbelastet eller forstrukket, må skaden bare hviles eller «gå seg til». Med hvile oppnår du oftest bare redusert smerte i en kort periode, men så fort ønsket aktivitetsnivå gjenopptas, er smerten tilbake.
Et tips med tanke på behandling er å holde seg unna Google, Youtube og Instagram. Veldig mange der ute lover «quick fixes», men det finnes dessverre ingen store snarveier og vi vet at passive behandlingstilbud som f.eks. massasje, akupunktur og taping potensielt kan gi litt smertelindring uten at det endrer varigheten på skaden. Det er også sjeldent én magisk øvelse som er best. Det handler stort sett om å vaere tålmodig, trene og gradvis øke belastningen.
Veldig mange tror også at de skal tøye mye, men det bør du faktisk unngå. Stivheten du plages med skyldes reparasjonsprosessen i senen og forsvinner når denne normaliseres og overdreven tøying kan medføre at skaden varer lenger.
Kortisoninjeksjoner er mye brukt og spesielt skuldre, akillessener og «tennisalbuer» har blitt mye utsatt for dette. Her vet vi i dag at dette øker risikoen for seneskader og at pasienter som behandles med gjentatte kortisoninjeksjoner i sener gjør det dårligere på sikt enn de som ikke er det.
Det finnes evidens for at trykkbølgebehandling kan vaere et supplement til behandling, men det skal da vaere utprøvd trening og belastningsstyring i ca. tre måneder først. PRP er et nytt behandlingstilbud, men her er også evidensen uklar og foreløpig skal dette kun benyttes dersom trening ikke når frem. Kirurgi er svaert sjeldent et alternativ ved disse tilstandene.