– Små mangler får like stor betydning som større
Sørlandet sykehus har på 11 år gått fra å vaere nest best til dårligst i klassen. Likevel mener administrerende direktør Nina Mevold at det tegnes et for negativt bilde av sykehuset i media.
● Administrerende direktør Nina Mevold ved Sørlandet sykehus sier det tegnes et for negativt bilde av sykehuset i media. ● Kritikken rundt forholdene ved Kvinneklinikken og barne- og ungdomsavdelingen mener hun er korrekte, men unyanserte: – Vil holder på med nødvendig vedlikeholdsarbeid, og her er begge avdelinger involvert i prioriteringene, sier hun i et større intervju.
– Det har blitt et ensidig fokus på det som ikke fungerer. Små mangler får like stor betydning som større. Og den blå bøtta i taket er jo blitt selve symbolet på alt som er galt med sykehuset.
Nina Mevold gjør ikke noe forsøk på å pynte på sannheten når hun beskriver forholdene ved Kvinneklinikken og barne- og ungdomsavdelingen. Og sannheten er at den langsiktige løsningen er et nytt bygg.
– Men selv om beskrivelsene som har kommet fram i media er korrekte, mener jeg likevel at de er unyanserte. Vi holder på med nødvendig vedlikeholdsarbeid i bygget, og her er begge avdelinger involvert i planene og prioriteringene, sier hun.
TRANGT
Ifølge henne er mangel på plass det største problemet.
– Det som har gjort mest inntrykk på meg er de trange forholdene på nyfødtintensiven. At to familier må inn på hvert av disse rommene er ikke bra. Med dagens bygg klarer vi ikke å innfri familienes forventninger, sier Mevold.
Beskrivelsene som har kommet fram gjennom intervjuer, kronikker og leserinnlegg fra pasienter, pårørende og ansatte denne våren, har levnet liten tvil om byggets tilstand.
SOMMERJOBB
Men invitasjonen Mevold har fått om å tilbringe en dag på jobb i klinikken for å bli kjent med forholdene, trenger hun ikke. Hun inviterer nemlig seg selv på besøk hver eneste sommer.
– Jeg tilbringer en hel dag på hver av våre seks klinikker. Her møter jeg engasjerte og dyktige medarbeidere, og tilegner meg mye viktig informasjon. Jeg får stilt noen grunnleggende spørsmål, og får direkte tilbakemeldinger fra de som møter pasienter og pårørende daglig.
Hun har flere ganger spurt seg selv hvorvidt dette er riktig bruk av seks arbeidsdager, men kommer alltid fram til samme svar:
– Etter hver sommer jeg er sikker på at det er vel verdt det. Jeg opplever dette som en investering.
ØKONOMI
Men resten av året handler det mer om investeringer av økonomisk karakter for direktøren. Det etterlengtede nybygget er utsatt, en avgjørelse som er blitt sterkt kritisert.
– Hvordan er det å stå mellom pasienter og ansattes behov og de rammene dere får av Helse SørØst?
– Jeg forholder meg til de politiske rammene som foreligger.
– Er du enig med dem som sier at dagens struktur med tre akuttsykehus er for dyr?
– Det har ikke relevans. Dette ble parkert høsten 2018, like før jeg kom til Sørlandet. Det er min, ledelsens og organisasjonens jobb å videreutvikle foretaket innenfor rammene som ligger der. Og det lar seg gjøre på en god måte gjennom å utnytte ressurser på tvers bedre.
– Men kunne ikke ledelsen lagt press på de som til syvende og sist bestemmer; nemlig politikerne?
– Vi har alle våre roller. Lokalpolitikerne kan påvirke politiske prosesser. Vi for vår del har styringsdialog med vår eier Helse Sør-øst.
SISTEPLASS
Det planlagte offentlig-offentligsamarbeidet med Kristiansand kommune kunne heller ikke fremskyndet byggingen av ny kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling, ifølge Mevold.
– Om det skulle la seg gjøre å bygge noe billigere på den måten, ville vi vaert forpliktet til en langsiktig husleie. Slike avtaler innebaerer samme vurdering av økonomisk baerekraft som et eget bygg. Et offentlig-offentlig-samarbeid endrer ikke dette. Det er kun en alternativ finansieringsform.
– Så hva mener du er årsaken til de økonomiske utfordringene?
– Det siste tiåret har sykehuset sakte, men sikkert redusert produktiviteten, mens de andre sykehusene i Helse Sør-øst har klart å øke den. Vi har gått fra andreplass i Helse Sør-øst for 11 år siden til sisteplass nå.
Mevold forklarer at det ble satt i gang et omfattende analysearbeid av driftsøkonomien kort tid etter at hun tiltrådte som direktør høsten 2018. Dette arbeidet ga mange svar og begravde også noen myter rundt strukturen med tre akuttsykehus.
– Vi fant ut at sykehuset ved å sette av 100 millioner mer til investeringer hvert år, kunne få like god økonomi som gjennomsnittet av foretakene i Helse Sør-øst.
❞ Det som har gjort mest inntrykk er de trange forholdene på nyfødtintensiven. NINA MEVOLD,
TØFF OMSTILLING
Snuoperasjonen som skal løfte Sørlandet sykehus opp fra sisteplassen er for lengst i gang. I fjor sparte sykehuset 100 millioner kroner, og nye prosesser realiserer ytterligere 130 millioner.
– Dersom denne omstillingen hadde vaert gjennomført årlig siden 2011, hadde sykehuset kunnet sykehusdirektør Sørlandet sykehus investert i én milliard mer fram til i dag, ifølge Mevold.
Stikkord er best practice og ny teknologi.
– Sykehusene er gode på ulike områder, og vi plukker det beste fra hvert av dem. Dessuten er det mye å hente på teknologi, noe vi har vaert sent ute med å ta i bruk, sier Mevold.
Hun nevner eksempler som skal bidra mer enn man ved første øyekast skulle tro:
– Det er litt som de nettbaserte endringene i bank- og forsikringsbransjen. Vi kan ikke lenger tenke oss å stå i kø, og gjør tingene selv på nett. Det letter merkantile oppgaver og det sparer oss for porto. Vi jobber med å identifisere «tidstyver», og har gode forslag til hvordan man kan jobbe bedre og smartere. Vi innfører talegjenkjenning som et verktøy for legene, og frigjør på den måten mange timer som helsesekretaerer kan benytte på pasientrettet arbeid, i stedet for å skrive inn det legen har snakket inn på et bånd,