Fædrelandsvennen

– Små mangler får like stor betydning som større

Sørlandet sykehus har på 11 år gått fra å vaere nest best til dårligst i klassen. Likevel mener administre­rende direktør Nina Mevold at det tegnes et for negativt bilde av sykehuset i media.

-

● Administre­rende direktør Nina Mevold ved Sørlandet sykehus sier det tegnes et for negativt bilde av sykehuset i media. ● Kritikken rundt forholdene ved Kvinneklin­ikken og barne- og ungdomsavd­elingen mener hun er korrekte, men unyanserte: – Vil holder på med nødvendig vedlikehol­dsarbeid, og her er begge avdelinger involvert i prioriteri­ngene, sier hun i et større intervju.

– Det har blitt et ensidig fokus på det som ikke fungerer. Små mangler får like stor betydning som større. Og den blå bøtta i taket er jo blitt selve symbolet på alt som er galt med sykehuset.

Nina Mevold gjør ikke noe forsøk på å pynte på sannheten når hun beskriver forholdene ved Kvinneklin­ikken og barne- og ungdomsavd­elingen. Og sannheten er at den langsiktig­e løsningen er et nytt bygg.

– Men selv om beskrivels­ene som har kommet fram i media er korrekte, mener jeg likevel at de er unyanserte. Vi holder på med nødvendig vedlikehol­dsarbeid i bygget, og her er begge avdelinger involvert i planene og prioriteri­ngene, sier hun.

TRANGT

Ifølge henne er mangel på plass det største problemet.

– Det som har gjort mest inntrykk på meg er de trange forholdene på nyfødtinte­nsiven. At to familier må inn på hvert av disse rommene er ikke bra. Med dagens bygg klarer vi ikke å innfri familienes forventnin­ger, sier Mevold.

Beskrivels­ene som har kommet fram gjennom intervjuer, kronikker og leserinnle­gg fra pasienter, pårørende og ansatte denne våren, har levnet liten tvil om byggets tilstand.

SOMMERJOBB

Men invitasjon­en Mevold har fått om å tilbringe en dag på jobb i klinikken for å bli kjent med forholdene, trenger hun ikke. Hun inviterer nemlig seg selv på besøk hver eneste sommer.

– Jeg tilbringer en hel dag på hver av våre seks klinikker. Her møter jeg engasjerte og dyktige medarbeide­re, og tilegner meg mye viktig informasjo­n. Jeg får stilt noen grunnlegge­nde spørsmål, og får direkte tilbakemel­dinger fra de som møter pasienter og pårørende daglig.

Hun har flere ganger spurt seg selv hvorvidt dette er riktig bruk av seks arbeidsdag­er, men kommer alltid fram til samme svar:

– Etter hver sommer jeg er sikker på at det er vel verdt det. Jeg opplever dette som en investerin­g.

ØKONOMI

Men resten av året handler det mer om investerin­ger av økonomisk karakter for direktøren. Det etterlengt­ede nybygget er utsatt, en avgjørelse som er blitt sterkt kritisert.

– Hvordan er det å stå mellom pasienter og ansattes behov og de rammene dere får av Helse SørØst?

– Jeg forholder meg til de politiske rammene som foreligger.

– Er du enig med dem som sier at dagens struktur med tre akuttsykeh­us er for dyr?

– Det har ikke relevans. Dette ble parkert høsten 2018, like før jeg kom til Sørlandet. Det er min, ledelsens og organisasj­onens jobb å videreutvi­kle foretaket innenfor rammene som ligger der. Og det lar seg gjøre på en god måte gjennom å utnytte ressurser på tvers bedre.

– Men kunne ikke ledelsen lagt press på de som til syvende og sist bestemmer; nemlig politikern­e?

– Vi har alle våre roller. Lokalpolit­ikerne kan påvirke politiske prosesser. Vi for vår del har styringsdi­alog med vår eier Helse Sør-øst.

SISTEPLASS

Det planlagte offentlig-offentligs­amarbeidet med Kristiansa­nd kommune kunne heller ikke fremskynde­t byggingen av ny kvinneklin­ikk og barne- og ungdomsavd­eling, ifølge Mevold.

– Om det skulle la seg gjøre å bygge noe billigere på den måten, ville vi vaert forpliktet til en langsiktig husleie. Slike avtaler innebaerer samme vurdering av økonomisk baerekraft som et eget bygg. Et offentlig-offentlig-samarbeid endrer ikke dette. Det er kun en alternativ finansieri­ngsform.

– Så hva mener du er årsaken til de økonomiske utfordring­ene?

– Det siste tiåret har sykehuset sakte, men sikkert redusert produktivi­teten, mens de andre sykehusene i Helse Sør-øst har klart å øke den. Vi har gått fra andreplass i Helse Sør-øst for 11 år siden til sisteplass nå.

Mevold forklarer at det ble satt i gang et omfattende analysearb­eid av driftsøkon­omien kort tid etter at hun tiltrådte som direktør høsten 2018. Dette arbeidet ga mange svar og begravde også noen myter rundt strukturen med tre akuttsykeh­us.

– Vi fant ut at sykehuset ved å sette av 100 millioner mer til investerin­ger hvert år, kunne få like god økonomi som gjennomsni­ttet av foretakene i Helse Sør-øst.

❞ Det som har gjort mest inntrykk er de trange forholdene på nyfødtinte­nsiven. NINA MEVOLD,

TØFF OMSTILLING

Snuoperasj­onen som skal løfte Sørlandet sykehus opp fra sisteplass­en er for lengst i gang. I fjor sparte sykehuset 100 millioner kroner, og nye prosesser realiserer ytterliger­e 130 millioner.

– Dersom denne omstilling­en hadde vaert gjennomfør­t årlig siden 2011, hadde sykehuset kunnet sykehusdir­ektør Sørlandet sykehus investert i én milliard mer fram til i dag, ifølge Mevold.

Stikkord er best practice og ny teknologi.

– Sykehusene er gode på ulike områder, og vi plukker det beste fra hvert av dem. Dessuten er det mye å hente på teknologi, noe vi har vaert sent ute med å ta i bruk, sier Mevold.

Hun nevner eksempler som skal bidra mer enn man ved første øyekast skulle tro:

– Det er litt som de nettbasert­e endringene i bank- og forsikring­sbransjen. Vi kan ikke lenger tenke oss å stå i kø, og gjør tingene selv på nett. Det letter merkantile oppgaver og det sparer oss for porto. Vi jobber med å identifise­re «tidstyver», og har gode forslag til hvordan man kan jobbe bedre og smartere. Vi innfører talegjenkj­enning som et verktøy for legene, og frigjør på den måten mange timer som helsesekre­taerer kan benytte på pasientret­tet arbeid, i stedet for å skrive inn det legen har snakket inn på et bånd,

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway