Hva bør vi som forkjempere for føden i Kristiansand gjøre?
Politisk redaktør Vidar Udjus skriver i artikkelen «Dette bør forkjemperne for føden IKKE gjøre», at det ikke må bli et spørsmål om å fjerne tilbud i Arendal og Flekkefjord.
Redaktøren har ubetinget rett. Det vil kanskje overraske noen, men vi som bor her vest i fylket er helt enig i at sykehuset i Kristiansand er meget viktig for et godt sykehustilbud på Sørlandet. Et sterkt sentralsykehus med viktige spesialfunksjoner tjener hele Agder. Når det gjelder kompliserte fødsler er det viktig å ha et godt sentralsykehus. Bygningene på sykehuset trenger både fornyelse og oppgradering.
Men så sier redaktøren i samme artikkel at det er gode grunner for å diskutere sykehusstruktur. Det er vi vel ikke helt enig i. Utfordringen for sykehusene på Sørlandet er økonomi, og da saerlig økonomi til fornyelse av bygninger og utstyr.
Problemet er at dagens modell for finansiering av bygninger, vedlikehold og utskifting av utstyr ikke fungerer. Her er det sykehusene på Agder med sykehusledelse, styre og politikere på hele Agder må gjøre en stor innsats for å få gjennomslag for en baerekraftig modell for finansiering av bygninger og utstyr til våre sykehus.
«Sykehusstruktur er ikke bare kvalitet, økonomi, ressursutnyttelse og effektivitet. Sykehusstruktur er også følelser knyttet til trygghet og frykt for lengre reisevei», skriver Udjus. Dette er vel ikke helt riktig? Alle er enig om at kvalitet er viktig både på store og små sykehus. Kvalitet er ikke ensbetydende med store enheter. Økonomi er også omdiskutert når det gjelder store og små enheter. I det regnestykke må man i alle fall ta med brukernes omkostninger i tid og penger for at regnestykket skal vaere baerekraftig. Effektivitet er et interessant begrep i sykehusverden. Hvis alle brukere var helt like og en kunne behandle etter samlebåndsprinsippet, ville det vaere enkelt. Men det fine er at alle brukere er forskjellige, om enn noen har samme diagnosen.
Men mye kan gjøres mer effektivt, også ting rundt sykehusene. Det tar beviselig 10 dager fra et brev blir postlagt i Flekkefjord fra sykehuset, til det når fram til brukeren som har time dagen etter at brevet er mottatt. Lykkeligvis klarte brukerne å kaste seg rundt og kunne bruke timen i henhold til innkalling.
Udjus får det også til å høres ut til at trygghet er noe man føler. Hvorfor er det da slik at i vårt helsevesen er det satt opp responstider for ambulansetjenesten? Det er ikke følelser, men fysiske realiteter når en ulykke er ute.
Hvorledes kommer vi da videre i vår kamp for å få bedre bygningsmasse, nødvendig vedlikehold og fornyelse av utstyr? Vi må for en gangs skyld samstemt fra Agder legge sterkt press på våre politikere for å endre finansieringsmåten på bygninger og utstyr. Det må ikke vaere en del av sykehusenes driftsbudsjett. Aksjonskomiteen «Bevar Flekkefjord Sykehus» tok dette opp i høringen til Utviklingsplan 2030. Timingen er ganske god nå i sommer, for det er jo snart valg, og da gjelder det å få fram viktige saker.
Jeg er overbevist om at vi her vest i fylket vil vaere med i den kampen, og vi vet jo litt om hva det vil si når skoen trykker.
Et annet tips ville jo for Faedrelandsvennen vaere å oppfordre kristiansandere til å lage en kronerulling for ekstra å få fart på saken. Her vest har vi god erfaring med slik aktivitet, som klart har vist at befolkningen stiller opp når det gjelder.
La oss slippe en ny sykehusstrukturdebatt, men heller jobbe intenst for å skaffe nok midler til at sykehusene kan få en tjenlig bygningsmasse og oppdatert godt utstyr!
❞ Jeg er overbevist om at vi her vest i fylket vil vaere med i den kampen, og vi vet jo litt om hva det vil si når skoen trykker.