Fædrelandsvennen

Skål for alkoholen!

Smeig, det er sommer på det blide Sørland! På hver holme grå langs rivieraen nyter både gjester og innfødte late dager. Hos mange akkompagne­res kosen av vinglass, ølflasker og cocktails.

- HAAGEN POPPE Haagen Poppe er bystyrerep­resentant i Arendal for Høyre. Til daglig studerer han jus ved Universite­tet i Oslo.

Det er heldigvis ikke lenger slik at sørlending­er flest skjuler brennevine­t i et fiskeskrin, slik Vilhelm Krag beskriver i sørlandsvi­sa «Dansen på Uvår». Alkohol har blitt en helt naturlig del av våre liv.

I årets første kvartal ble det solgt 7,2 millioner liter ren alkohol i Norge, opp 20,8 prosent sammenlign­et med året før. Økningen kommer i alle varegruppe­r.

Dette kan selvsagt forklares med at grensene har vaert stengt og at hjemmekont­ortilvaere­lsen har gjort at barskapet kan åpnes sporenstre­ks ved lukking av det digitale møtet (eller kanskje til og med før). Det er likevel ikke grunnlag for å si at nordmenn drikker mer enn tidligere, men kanskje annerledes og mer «kontinenta­lt»? Vår alkoholkul­tur har tradisjone­lt vaert en ganske annen enn i Syd-europa. Tre av fire drikker kun i helgene, men da drikker vi mye. Da jeg besøkte Wittenberg i forbindels­e med reformasjo­nsjubiléet i 2017, bodde jeg på Martin Luther-hotel, et kristent hotell. Der hadde de egen øl og happy hour. I protestant­iske Norge har man hatt en puritansk holdning, og en generell skepsis til alkohol har gjennomsyr­et offentligh­eten. Hvis man først skal drikke, skal du gjøre deg fortjent til det ene vinglasset eller festen til helgen. Ja, tjene ditt brød i ditt ansikts sved.

Når sommervarm­en kommer, sklir det ut for mange. Det er høysesong for nyhetsopps­lag om fyllekjøri­ng på sjøen, slåsskampe­r og folk som gjør de mest bisarre ting når de er ute på en snurr. Mest alvorlig er likevel det at mange barn vokser opp i hjem med utstrakt misbruk. Folkehelse­institutte­t anslår at 90.000 har minst én forelder som har misbrukt alkohol det siste året. Dette tilsvarer 8,3 prosent av alle barn under 18 år. I tillegg kommer alle dem som har opplevd ubehagelig­e situasjone­r når foreldrene drakk mye alkohol. Overdreven alkoholbru­k blant barn kan vaere skadelig i seg selv, men vi vet at det også forhøyer risikoen for vold og overgrep. Dette er alvorlige samfunnspr­oblemer vi må ta på dypeste alvor og arbeide for å forhindre.

Som de aller fleste andre har jeg opplevd de negative effektene ved alkohol. Jeg har drukket altfor mye på fest, dummet meg ut og gått på reale smeller. Jeg har sett hvordan alkohol påvirker voksne rundt meg, og blitt redd for både dem og meg selv. De positive opplevelse­ne er imidlertid langt flere, og disse blir nesten aldri nevnt høyt. Alkohol er, for mange, et sosialt lim. Vi føler oss oppstemte, glade, og har lettere for å komme i kontakt med andre mennesker. Vi møter venner over noen glass, og mange finner kjaerlighe­ten. Superenkel forskning viser også en sammenheng mellom alkohol og barnefødsl­er (hvorvidt det er positivt, vil det sikkert vaere delte meninger om). Psykolog Finn Skårderud har nok litt rett i at vi er født med en

Jeg blir provosert over avholdsbev­egelsens kampanjer om at man ikke skal drikke foran barn.

halv promille for lite.

Alkohol kan smake skikkelig godt, og det er en del av min kulturarv. Jeg har vokst opp i et gammelt hus med hemmelig smuglerkje­ller fra forbudstid­en, og i gamle hyttebøker blir hvilke viner og cocktails man har nydt bønnhørlig beskrevet. Flere av mine forfedre har drevet bryggerier og brenneri. I generasjon­er har det vaert vanlig å drikke en aperitif før maten, og gjerne vin når måltidet nytes. Joda, sørlending­er dette også. Denne typen drikkekult­ur har blitt vanligere, og det gjenspeile­s i markedet. Vi drikker dyrere viner, og hjemlige produkter har fått en oppsving. Mange har begynt med hjemmebryg­ging, gårder produserer og selger cider, og mikrobrygg­erier har poppet opp de mest grisgrendt­e steder. Innen en halvtimes kjøring fra mitt hjem kan jeg besøke minst seks kommersiel­le ølprodusen­ter.

KDette er stor kultur, og noe jeg er stolt av! ultur må laeres, og alkohol bør ikke skjules og fremmedgjø­res for barn og unge. Jeg er ikke blant dem som mener man skal kjøpe alkohol når ungdommen i huset skal på sin første fest som 16-åring, for «da vet man i hvert fall hva han drikker». Ei heller mener jeg det er greit å drikke før man har lov. Flatfyll og rølp er skikkelig harry, og det er greit å ta hensyn dersom det er folk til stede som ikke klarer å begrense seg. Men jeg blir provosert over avholdsbev­egelsens kampanjer om at man ikke skal drikke foran barn. Moderat alkoholkon­sum, hvor man nyter god mat og drikke, bør promoteres!

Norsk alkoholpol­itikk er tidvis fordummend­e og ulogisk, og bidrar bare til å oppretthol­de gamle myter og skam. Det tydelige målet om å bidra til å begrense nordmenns drikking er tilforlate­lig, men i iveren etter å komme alkoholen til livs, har man funnet på mange rare ting. Det er ikke lov å ha morsomme plakater eller gamle bilder som viser drikking inne i en bar. Det er å anse som alkoholrek­lame. Samtidig har man tappekrane­r, bryggerilo­goer på glass, og er omgitt av både folk og lukt som minner en om hva man kan få kjøpt bak bardisken. På sjøen er det lov å kjøre halvbrisen og fin i svaere fartsmonst­re. Dieseldoni­nger og penisforle­ngere, hvor man skal holde seg langt unna det sterke, har samme promillegr­ense som en saktegåend­e sjekte, hvor det å ta seg et par pils en deilig smeigedag er en del av sørlandsku­lturen. I Sverige har man innført en differensi­ert promillegr­ense til sjøs. Kanskje en idé for Norge og? Det er urettferdi­g at en cider-produsent kan selge til deg og meg fra sine produksjon­slokaler, mens det er forbudt for en som brygger øl. Utestedene skal avslutte serveringe­n lenge før folk avslutter festen. Da drar folk på nachspiel, og der skjer det mye rart. Vi kan kjøpe øl i butikken, men ikke i butikker som tilfeldigv­is selger drivstoff. Og jobber man sent, får man vente til neste dag med kosen.

Forbud og regulering­er må alltid vaere forholdsme­ssige, og inngripene­t må vaere egnet til å oppnå de ønskede effekter lovgiver har hatt. Mange av de nevnte regulering­er er ikke det, og snarere et utslag av gammel puritanism­e. Mindre flatfyll og faerre barn som opplever vold? Neppe.

Nå får jeg sikkert avholdsbev­egelsen på nakken. Det lever jeg greit med. Jeg er ingen moralvokte­r, og kommer aldri til å se på folks alkoholnyt­else som usolidaris­k overfor dem som sliter. Det er ikke din feil at andre ikke klarer å begrense seg, og du skal derfor drikke med glede, for å kose deg og fordi det er godt. Svetten trenger ikke engang komme fra hardt arbeid, den kan like gjerne komme fra en stekende sørlandsk sommersol. Og der var ordgrensen nådd. Jeg tror jeg sannelig setter meg ut på brygga med en Bloody Mary og hilser på alle dem som passerer. Skål!

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? Preben Aavitsland
Preben Aavitsland
 ??  ?? Jan Erik Grindheim
Jan Erik Grindheim
 ??  ?? Sigrun Aasland
Sigrun Aasland
 ??  ?? Haagen Poppe
Haagen Poppe
 ??  ?? Ronald Mayora Synnes
Ronald Mayora Synnes
 ??  ?? – Det er heldigvis ikke lenger slik at sørlending­er flest skjuler brennevine­t i et fiskeskrin, slik Vilhelm Krag beskriver i sørlandsvi­sa «Dansen på Uvår». skriver Hagen Poppe.
– Det er heldigvis ikke lenger slik at sørlending­er flest skjuler brennevine­t i et fiskeskrin, slik Vilhelm Krag beskriver i sørlandsvi­sa «Dansen på Uvår». skriver Hagen Poppe.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway