På gjensyn. Fra Katta til Kunstsilo
Sørlandets Kunstmuseum åpner i disse dager en ny utstilling som forteller museets vel 20 års historie, og gir oss samtidig et blikk inn i fremtiden.
Et av de første verkene det nystiftede Sørlandets Kunstmuseum kjøpte i 1996 var skulpturen «Maisengelen» av kunstneren Irene Nordli. Den lille porselensskulpturen viser en engel hvor vingen på hver side er formet som en maiskolbe. Skulpturen kan tolkes på flere måter. Kanskje har kunstneren tenkt på dualismen mellom det immaterielle og det sansbare, mellom engelen og maiskolben. Eller er maisarbeidersken blitt en engel som kommer med jordens grøde til sine sultne barn? Hadde vi ikke visst bedre, kunne skulpturen med sine maiskolber, i ettertid, bli sett på som en predestinasjon på museets flytting fra Katta til Kunstsiloen.
På eldre fotografier av Kristiansand kan vi se at katedralskolen hever seg majestetisk, som en koloss, over byens lave trehusbebyggelse midt i kvadraturen. Bygningen ble satt opp i Latinskolens hage i 1877 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-meyer. Det var byens første moderne skolebygning. Den ble reist i historismens stil som byen skulle bli så kjent for etter storbrannen i 1892. Bygningen ble formet symmetrisk rundt inngangspartiet i Kirkegaten og satt opp i tre etasjer.
De fleste av katedralskolens laerere var lektorer med landets høyeste utdannelse. De var cand. philol. og cand.real. og noen hadde til og med doktorgrad, dr. philos sto det foran navnet. Noen av lektorene var klassikere og kunne latin og gresk, andre var spesialister i moderne språk, atter andre var realister og underviste i kjemi, fysikk og matematikk. Det kunne gå gjetord blant elevene om noen av lektorenes intelligens og visdom, selv om deres pedagogiske evner ikke alltid var like utsøkt som deres kunnskap.
Til undervisning i musikk og forming hentet skolen inn laererkrefter blant byens beste kunstnere: sangere, musikere og malere var laerere i kunstneriske fag. Ikke rart at katedralskolens laererkrefter sto høyt i kurs. a Sørlandets Kunstmuseum overtok katedralskolen, måtte den gamle skolen bygges om for å fungere som et moderne museum. Utvendig ble bygningens eksteriør beholdt mot Kirkegaten og Skippergaten. Det nye inngangspartiet med en større utvidelse ble plassert mot gårdsrommet. Det moderne tilbygget, tegnet av arkitekt Jan Egil Løvdahl, harmonerer godt med den eldre bygningsmassen og ga museet en stor foajé, trappeoppgang og heis. De gamle klasserommene
DEog korridorene ble omformet til utstillingslokaler, og «trevet» på toppen ble til et nytt administrasjonslandskap slik at museet kunne flytte inn i 2000. vel 20 år har den gamle Katedralskolen vaert Sørlandets Kunstmuseums hjem og fungert godt til museets behov. Men nå er det snart tid for avskjed fra en kjaer, men ikke lenger hensiktsmessig bygning. SKMU sier farvel til den gamle skolen, med en utstilling som skal vise noen av kjerneområdene museet har arbeidet med i årene på Katta. Utstillingen som har fått navnet «På gjensyn. Fra Katta til Kunstsilo» gir et innblikk
Iog tilbakeblikk, smakebiter på museets historie, viser sentrale deler av egne samlinger, formidling, konservering og kunstens aktualitet både på det regionale, nasjonale og internasjonale plan, og ikke minst et blikk inn i de nye lokalene i Kunstsiloen.
Utstillingen er en stor mønstring av museets mangfoldige virke, og hvert rom har fått en hovedtittel. Under hvert emne skjuler det seg spennende fortellinger og presentasjoner av sentrale deler av museets samlinger. Hva er mer naturlig enn å begynne utstillingsrunden med grunnpilaren i samlingene, de gamle 1800-talls maleriene med gullrammer fra Christianssands Billedgalleri. «Morgen i Ny-hellesund» er naermest blitt et symbol på Sørlandet. Disse kunstnerne har satt sine spor i kunsthistorien. Selv om motivene var hjemlige og lokale, var disse kunstnerne gjennom sin utdanning, bosted og kontakter mer internasjonale enn mange senere malere. Noen av de kjente sørlandsmalerne fra 1900-tallet som var inspirert av fransk modernisme blir satt opp mot de gamle og presentert i det samme utstillingsrommet, blant dem er Marcelius Førland og Edvard Vigebo. En tredje, Olaf Hasaas,
var tegnelaerer på katedralskolen til langt opp i 1950-årene.
Wennesland-samlingen har betydd mye for SKMU og Kristiansand. Reidar Wennesland tok eksamen artium på Kristiansand katedralskole i 1927, ble lege og flyttet senere til San Francisco. Der opprettet han i 1950- og 60-årene en egen legepraksis i et område hvor mange unge kunstnere ble en del av hans kundekrets. Med sin kunstinteresse ble Wennesland et holdepunkt for mange av dem, ble deres venn og fortrolige og bidro til å opprettholde livet til flere av kunstnerne ved å kjøpe arbeidene deres. I 1971 ga Reidar Wennesland en del av samlingen til sin gamle skole, og i 1978 ga han resten, både malerier og skulpturer, til davaerende Agder distriktshøgskole. Denne samlingen er i dag den største med beatkunst utenfor USA og har internasjonal anseelse.
Like etter opprettelsen av museet bestemte styret i SKMU å bygge opp en samling med saerlig vekt på kunsthåndverk. Synet på denne kunstformen hadde frem mot 1990-årene endret seg og ble i stadig større grad sidestilt med billedkunst. Som det første museum i sitt slag ville SKMU ta ansvar for å formidle kunsthåndverk som en hovedoppgave. I de to utstillingsrommene Trådens makt og Utforskning i leire, blir arbeider av blant annet Else Marie Jakobsen og Grete Nash presentert. Begge hadde på hver sin måte et brennende engasjement for sin kunst og for kunstnermiljøet. Else Marie Jakobsen var dessuten sterkt knyttet til Katta fra gymnastiden under krigen. en nedlagte kornsiloen på Odderøya ble utpekt som lokale for det nye kunstmuseet. Med siloen kom modernismen til Kristiansand. Disse silobyggene ble kalt vår tids katedraler. I utstillingen blir både kornsiloens arkitekter Arne Korsmo og Sverre Aasland og den nye kunstsiloens arkitekter presentert i fotografier og illustrasjoner.
SKMUS museum i Kunstsiloen er blitt et enestående prosjekt i Norge og skal i årene som kommer bli kunstens utstillingsvindu på Sørlandet.
Og – Maisengelen er kommet hjem. Gled dere.
Nå er det snart tid for avskjed fra en kjaer, men ikke lenger hensiktsmessig bygning.
D