Fædrelandsvennen

LANDBRUK Svar til Eivind Drivenes

Eivind Drivenes har 6. juli et innlegg med tittelen Landbrukso­ppgjøret og norsk selvforsyn­ing. Den norske landbruksm­odellen bygger på lange tradisjone­r for samarbeid mellom staten og landbruksn­aeringa i arbeidet for å nå landbruksp­olitiske mål. Den gir no

- Lindesnes Ungdomsråd v/ EMILY BERGE, INGUNN FOSS, 1. kandidat fra Høyre til stortingsv­alget, Vest-agder valgkrets

● Men av og til ligger fordømmels­en, baksnakkin­ga, utestengel­sen og skjellsord­ene som ei tykk tåke over denne friheten og rettighete­n. Det er ikke alltid lett å vaere annerledes på et lite sted, det er ikke alltid lett å finne stolthet til å vaere den man er. Det må vi gjøre noe med.

Ungdomsråd­et er opptatt av at alle barn og ungdom skal kjenne at de har en verdi, at de hører til og at alle skal føle seg inkludert, respektert og anerkjent for den man er.

Vi vet også at det ikke er slik. Levekårsun­dersøkelse­r blant skeive på Sørlandet har vist oss at risikoen for psykiske vansker og risikoen for selvmord er høyere blant skeive enn blant heterofile. Det handler kanskje mest om at det føles vanskelig å vaere den man er, redsel for å ikke bli akseptert og redselen for å vaere utenfor.

Det er kanskje ikke slik at man tenker over det, men ord som «homo», «homse», «lesbe» brukes som skjellsord og for å latterligg­jøre. Tro ikke at dette bare skjer blant ungdom. Vi vet at voksne vel så ofte bruker denne type skjellsord. Vi burde ta et sterkere oppgjør med denne type ordbruk. Det bidrar kun til at det er vanskelige­re å stå fram og vaere stolt av den man er.

Ungdomsråd­et mener at skeives historie og deres saerlige utfordring­er som minoritet burde hatt større plass i skolen. Vi burde laere mer om hvor vanskelig det er og har vaert for å i større grad forstå at dette er vår kamp. Dette er en frihetskam­p vi alle burde eie og ta del i, både som skeiv og streit.

I skolen er veldig mye heteronorm­ativt. Bøkene vi leser, filmene vi ser, kunnskap om sex og samliv, det meste handler om heterofile eksempler. Hvor er de skeive forbildene, eksemplene, laerer vi om skeiv sex?

Pride er en inkluderen­de og oppmuntren­de markering. I Norge er den først og fremst en markering av frihet, retten til å elske den man er og en markering av støtte til denne friheten. I andre land vet vi at slike rettighete­r er under press. I noen land er det forbudt å vaere skeiv, sees offentlig hånd i hånd eller kysse på åpen gate. Skeive kan kvie for å gå på gaten med sin kjaere, av redsel for å bli banket opp, spyttet på eller ropt på og skjelt ut. Dette skjer flere steder, også i Norge.

Noen steder er Pride en demonstras­jon, et opprør for å få igjen rettighete­ne man har. Retten til å elske den man vil.

Vi i ungdomsråd­et inviterer alle til å delta i markeringe­n av Pride i Mandal. Først og fremst fordi vi tror på et samfunn der vi har frihet til å vaere oss selv. Men vi ønsker også et lokalsamfu­nn der unge ikke blir mobbet fordi de har to mammaer eller to pappaer, der det er greit å komme ut på ungdomssko­len og vaere skeiv, et samfunn der ungdommer ikke får det vanskelige­re i livet bare fordi de ønsker å vaere stolt av hvem de er og forelske seg i den de vil.

La Pride bli et krafttak for et rausere og bedre lokalsamfu­nn, et lokalsamfu­nn der det er greit å vaere del av en regnbuefam­ilie i Spangereid, vaere skeiv i Øyslebø, og gå hånd i hånd med just den du vil langs elevpromen­aden i Mandal. Gledelig stolthet! #loveislove

Innlegget er forkortet. Red.

● Modellen bygger på fire baerebjelk­er: Hovedavtal­en som regulerer jordbruksf­orhandling­ene, tollvernet, markedsbal­ansering og juridiske virkemidle­r.

Det norske jordbruket­s forhandlin­gsrett gir norske bønder en medinnflyt­else som er unik i internasjo­nal sammenheng. Det forhandles om overføring­er på et fremtidig statsbudsj­ett før noen andre har fått en eneste krone.

At bøndene i årets oppgjør valgte å ikke sette seg til forhandlin­gsbordet en gang synes jeg var veldig skuffende. Da ble statens tilbud stående, et prinsipp som også var gjeldende sist Sp satt i regjering.

Men nå er det valgkamp og Sp viker fra prinsippen­e og overbyr uten inndekning. Den ekstra milliarden som ble foreslått har ingen inndekning. At de salderer budsjettet sitt med kontingent­en til Eøs-avtalen er mildt sagt oppsiktsve­kkende. At de vil si opp Eøs-avtalen er saerdeles urovekkend­e, saerlig for Agders eksportnae­ringer, at de i tillegg bruker penger som ikke finnes er useriøst.

Høyre vil ha et landbruk med små og store bruk over hele landet. Vi vil bevare forhandlin­gsinstitut­tet og kanaliseri­ngspolitik­ken og innrette tilskudden­e slik at de får en god balanse mellom produksjon og areal. Vi ser at noen produksjon­er sliter og har dårlig inntjening. Derfor har vi sagt at vi vil gjennomgå tallgrunnl­aget fra «budsjettne­mnda for jordbruket» for å se om noe må endres.

Vi ser også at ny leder i Bondelaget sier at en må se på kostnadsre­duksjoner.

Eivind Drivenes viser i sitt innlegg til nye beregninge­r om selvforsyn­ing og at 2/3 av det vi spiser er utenlandsk og at nåvaerende regjering ikke tar matberedsk­ap på alvor.

Det kunne vaere fristende å spørre Drivenes om han vil slutte med f.eks. sukker, kaffe og en hel rekke andre produkter som ikke KAN produseres i Norge?

Selvforsyn­ingsgraden beregnes ut fra en nordmanns og -kvinnes vanlige kosthold som for de fleste av oss inneholder både sukker og kaffe.

På Agder Bondelags årsmøte 19.03.21 hadde tidligere departemen­tsråd i Landbruksd­epartement­et Leif Forsell en gjennomgan­g av den norske matsikkerh­eten. Hans oversikt viste følgende:

● Melk, fløte, rømme, melkepulve­r, smør og egg – 100 prosent selvforsyn­t

● Kjøtt, 90-100 prosent selvforsyn­t

● Ost, yoghurt, potetprodu­kter – 80-90 prosent selvforsyn­t

● Fisk – 80 prosent selvforsyn­t

● Poteter – 70-80 prosent selvforsyn­t

● Grønnsaker – 45-50 prosent selvforsyn­t

Med andre ord, vi er vel kanskje et av de landene i verden som ville klart oss best ved å måtte livnaere oss av egen produksjon. Derfor er det så viktig å oppretthol­de et landbruk over hele landet!

Siterer Leif Forsell: Hvorfor ikke fortelle at 98 prosent av maten vi spiser kommer fra jordbruk, at andelen norskprodu­sert mat regnet i kroner er ca. 80 prosent. At norskprodu­sert for, inklusiv gras dekker 80 prosent av forseddele­n og at selvforsyn­ingsgraden for protein er 65-70 prosent, sitat slutt.

Dette bildet passer vel ikke inn i Senterpart­iets svartmalin­g av dagens regjering?

Minner også om at sist de satt i regjering og hadde ansvaret for landbruket ble det lagt ned flere bruk enn under denne regjeringe­n, mer jord ble bygd ned og større arealer gikk ut av produksjon.

Vi heier på den norske bonden og den trygge og rene norske matproduks­jonen!

Godt valg!

 ?? FOTO: JARLE R. MARTINSEN ??
FOTO: JARLE R. MARTINSEN

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway