Tør å vaere åpne om lese- og skrivevansker
Takket vaere et eget dysleksi-prosjekt tør ansatte på Glencore Nikkelverk å vaere åpne om lese- og skrivevansker. Det har gitt flere av dem en ny arbeidshverdag. Nå skal andre laere av dem.
– Her blir du møtt med åpne armer og kan vaere den du er, forteller Lene Johnsen Gjødestøl.
Hun er skiftoperatør på Nikkelverket og møter Faedrelandsvennen
sammen med kollegene Henrik Birkeland og Bjørn Richard Amundsen for å snakke om hvordan det er å ha dysleksi.
Felles for alle tre er at de har laert seg å ikke bruke energi på å holde det skjult. Det har de nemlig også prøvd. Gjødestøl forteller at hun holdt dysleksien hemmelig for sjefen helt fram til hun skulle ta fagprøven.
– Jeg slet meg gjennom oppgavene. Til slutt måtte jeg bare si det, og etter det fikk jeg den tiden jeg trengte. Jeg fikk også folk til å hjelpe meg med å lese og laere meg det teoretiske, forteller hun.
Også Bjørn Richard Amundsen holdt dysleksien skjult, men til slutt ble det for vanskelig. Selv i et praktisk yrke kreves det mye teori og papirarbeid.
– Jeg gjorde feil på feil og måtte hele tiden spørre på nytt. Men da jeg fortalte hva jeg slet med, åpna jeg masse porter for meg selv, forteller han.
I dag har de tre en arbeidshverdag som fungerer både for dem og for bedriften. Gjennom et eget dysleksiprosjekt har Nikkelverket satt kunnskapen de har opparbeidet seg i system. Nå skal prosjektet løftes opp nasjonalt og videreføres i samarbeid med Dysleksi Norge, LO, Industri Energi og Norsk Industri.
Hms-direktør Harald Eik forteller at de har gjort store endringer for å tilrettelegge for ansatte med dysleksi.
MER ENN RENT PRAKTISK
– Mange tror at det handler om tekst til tale, datamaskiner og alt dette, men vi har funnet ut at det handler veldig mye om åpenhet, sier han.
Fagforeningen ved bedriften har vaert en viktig bidragsyter inn i prosjektet og Cay Nordhaug, fagforeningsleder ved Nikkelverket, sier at han er glad og stolt for at det nå blir et såkalt trepartssamarbeid.
Avtalen hvor også partene i arbeidslivet meldte seg på prosjektet, kom på plass forrige uke og innebaerer at flere større bedrifter skal bli såkalt dysleksivennlige.
– Det er slutt på den tiden da industrien var rent praktisk og alt var muntlig. I dag kreves det at man kan lese og fylle ut skjema. Vi er avhengige av alle, og det kan ikke vaere slik at portene lukkes fordi du har utfordringer med å lese og skrive. Vi trenger alle sammen, sier Nordhaug.
Lene Johnsen Gjødestøl, Bjørn Richard Amundsen og Henrik Birkeland skryter alle av måten arbeidsplassen har møtt dem på. De håper flere nå kan få samme opplevelse som dem.
– Jeg får helt tårer i øynene av å se hva bedriften gjør for oss. Nå er det bare som en hobby å gå på jobb, fordi bedriften aksepterer meg for den jeg er og tilrettelegger, sier Amundsen.
MOTGANG PÅ SKOLEN
Hms-direktør Harald Eik tror det er en naturlig overrepresentasjon i industrien av folk som kanskje ikke trives så godt på skolebenken. Dette kjenner prosessoperatør Bjørn Richard Amundsen seg igjen i.
– Jeg ble mobbet hele skolegangen, fra barneskolen til videregående. Jeg hadde alltid en ekstralaerer, fordi jeg laerer seint, forteller Bjørn Richard Amundsen.
Kollega Henrik Birkeland opp
levde å bli møtt med mye motstand på skolen. Han ble ofte hengende bak, og når han ikke forsto, ble laererne bare frustrerte.
– «Kan du ikke bare gjøre det? Alle andre klarer det jo, kan ikke du også klare det?» har jeg fått høre fra en laerer. Jeg følte at jeg var dummere enn alle andre, forteller Henrik Birkeland.
Slik er det heldigvis ikke lenger, ettersom kollegene og sjefene møter han med respekt. De har forståelse for de vanskene han har.
MANGLER KUNNSKAP
For å få på plass løsninger som fungerer har Nikkelverket lenge hatt et samarbeid med Dysleksi Norge. Åsne Midtbø Aas, pedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge, sier at arbeidsgivere ofte mangler kunnskap om hvordan de skal tilrettelegge.
– Åpenhet er nøkkelen til endring, men de ansatte er ofte ikke åpne om det. Målet vårt er en ordning der vi kan veilede og gi kompetanse til bedrifter.
Prosjektet ved Glencore Nikkelverk vil vaere en viktig del av et pilot-prosjekt.
– Vi håper vi kan få på plass dette for alle arbeidsplasser. Vi har fått positive signaler fra LO og Norsk Industri om at dette er noe vi burde utvikle for alt arbeidsliv, forteller Midtbø Aas.
Eksempler på tilrettelegging som Nikkelverket har gjort:
● 1. Skrive ting på en dyslektikervennlig måte ved å bruke et forenklet språk.
● 2. Bruke symboler. Hvis du har et symbol med en liten tekst ved siden av så er det forståelig for alle. Som dyslektiker kan man vaere vant med å lese bilder.
● 3. Tekst til tale: tekster blir lest inn av en datamaskin. Et grep de gjør er å legge inn usynlige punktumer så man får naturlige pauser i opplesningen.
● 4. Tale til tekst: for de som sliter med å skrive.
● 5. Et sikkerhetsbudskap blir nå lest opp i plenum. Før ble det kanskje snakket litt om før de hang det opp på en tavle så de ansatte kunne lese det selv.
● 6. Alle ansatte skal bidra med å skrive avvik. Når de vet om hvem som ikke kan skrive, så hjelper de andre ansatte til med å skrive avviket.
EN ÅPENHETSKULTUR
Fagforeningsleder Cay Nordhaug anslår at rundt ti prosent av de ansatte har en eller annen form for utfordring knyttet til lese og skrivevansker.
– Før var det 10–15 ansatte vi visste om at hadde dysleksi. Nå er det kanskje 60 av rundt 520 årsverk på Nikkelverket. Dette er kanongode operatører. Så er det klart at det gjør jo noe med arbeidsmiljøet også, når en ansatt på 50 år står fram og sier at han eller hun ikke kan skrive, sier fagforeningslederen.
Han mener prosjektet bidrar til en åpenhetskultur.
– Før kunne det vaere sånn at en ansatt med dysleksi ikke ville si det til ledelsen av frykt for å miste jobben. Vi vil at han eller hun skal vaere trygg, og ha tillit til at det er greit å vaere annerledes.