Overraskende «babyboom»
Slakteriet Jens Eide har fått flere anmerkninger og vedtak av Mattilsynet under forskjellige inspeksjoner det siste året. Anmerkningene tar for seg punkter som gjelder dyrevelferd, hygiene og rutiner under slakting.
I Kristiansand har det blitt født nesten hundre flere barn i 2021 sammenlignet med 2020.
– Vi jobber med dyr og dyrs velferd hele tiden. Det er det vi lever av og for, sier daglig leder Jens Eide, da Faedrelandsvennen kontakter ham angående avvikene i rapporten.
I perioderapporter har Mattilsynet oppsummert observasjoner de har gjort seg under slaktedager hos Jens Eide. Mattilsynet har blant annet notert seg at storfe har måttet stå med bøyd hode over lang tid, manglende hygiene under slakting, muggsoppdannelse på nødslaktkjølen og kontakt mellom forskjellige arter på produksjonslinja.
Mattilsynet beskriver noen av hendelsene som alvorlige. Deres rapporter fra andre slakteri, i samme tidsperiode, viser faerre avvik og negative merknader enn det som er beskrevet i rapporten fra Jens Eide.
MATSIKKERHET
– Vi må bare beklage, men vi har tatt alle nødvendige grep og jobber kontinuerlig for å ha den tryggeste lokale og kortreiste maten. Det er snakk om enkelthendelser. Dette er ikke ting som går igjen og igjen, men punkter oppsummert over to måneder. Det har aldri vaert fare for mattryggheten, sier Jens Eide.
Mattilsynets veterinaerer er til stede på slakteriet kontinuerlig når det foregår slakting av dyr.
Hos Jens Eide utføres slakting én til tre ganger i uken.
NOEN ALVORLIGE
– Er dette mange merknader sammenlignet med andre måneder, eller andre slakteri?
– Det varierer avhengig av hva man finner, noen måneder er det bra og andre måneder kan det vaere flere funn. En del av de samme avvikene ser man også i andre slakteri, sier Nina Merete Vehus, avdelingssjef for Mattilsynet i Agder.
– De punktene som beskrives som observasjoner og anmerkninger – hva gjøres med dem?
– Noen observasjoner kan gi grunnlag for vedtak. Mattilsynet skal føre tilsyn med at slakteriet etterlever regelverket og skal om nødvendig fatte vedtak og de skal vaere forholdsmessige. Vi har for eksempel gitt vedtak på kryssforurensing og SRM i april 2021. Vi forventer at slakteriet fortløpende vurderer observasjonene og avviksbehandler dem, sier Vehus.
Når Mattilsynet i denne settingen gir et vedtak har de tatt en avgjørelse i saken, og slakteriet må følge opp dette eller klage på vedtaket.
MUGGSOPP
Jens Eide har nylig også fått pålegg om å destruere kjøtt som lå på nødslaktkjølen 29. juni. Dette fordi det ble observert muggdannelse på to organsett fra storfe som hang på nødslaktkjølen.
Samtidig ble det oppbevart slakt med ulik slaktedato og av ulike arter på samme sted, det var blodsøl på gulvet og det var direkte kontakt mellom flere av slaktene og organene.
Kjøttet er nå destruert.
AVSTENGT
– Kjølen brukes kun til nødslakt og er totalt avstengt fra resten av vår virksomhet, sier Jens Eide.
På grunn av ferien har det gått lengre tid enn vanlig før noen har vaert innom kjølen, forklarer Eide. Derfor begynte det å gro muggsopp på dyrene, sier han.
– Dette er en kjøl som nesten ikke blir brukt. Det må ha skjedd noe over helgen som har gjort at dyrene ble der for lenge, og dette er fryktelig beklagelig, men nå er slaktet destruert. Jeg prøver ikke å bagatellisere dette, men kjøttet har ikke vaert i naerheten av noe annet kjøtt, og har som sagt blitt oppbevart på et avlukket område.
– IKKE VANLIG
Vehus i Mattilsynet forklarer at dette er første gang Mattilsynet har oppdaget mugg ved slakteriet.
– Mugg kan vaere alvorlig, da det kan vaere helsefarlig for mennesker. Det kan skape forurensing på andre varer og det er derfor nødvendig å destruere andre varer som har vaert i naerheten av de forurensede varene, sier Vehus og påpeker at Jens Eide har gjort nettopp dette.
– Vi føler oss trygge på at slakteriet følger opp det vi har gitt vedtak om.
● Når et dyr nødslaktes, blir det avlivet på stedet og dyreskrotten transportert til slakteri for videre slaktebehandling.
● Mattilsynet utfører kjøttkontroll av alle nødslakt. På alle nødslakt skal det også følge med en nødslaktattest som skrives ut av privatpraktiserende veterinaer, som har undersøkt dyret før det avlives på gården.