Høyere sykefravaer for kvinner i arbeidslivet
Marianne Gjellestad skal bruke tre år på å forske på kvinnehelse. Hun vil ikke akseptere at kvinner har høyere sykefravaer enn menn.
– Vi kan ikke bare akseptere at kvinner har høyere sykefravaer enn menn uten å vite hvorfor. Det blir et likestilling sproblem, sier Marianne Gjellestad.
Hun har nylig startet på en doktorgrad der hun forsker på det høye sykefravaeret blant kvinner i arbeidslivet.
PMS OG OVERGANGSALDER
Målet med prosjektet er å utforske om det er en forbindelse mellom kvinnehelse og arbeidsdeltagelse.
Et sentralt spørsmål er om kvinner har en fysiologisk sårbarhet som påvirker deltagelse i arbeidslivet.
Gjellestad vil konkret se på hvordan disse faktorene påvirker sykefravaer hos kvinner:
● Hormonsyklus, kvinnetilstander og sykdommer som for eksempel PMS, dysmenoré, endometriose og overgangsalder kan gi psykiske og fysiske plager.
● Svangerskap, fødsel og barseltid vil uavhengig av likestillingstiltak i hovedsak belaste kvinners helse.
● Helseplager og sykdommer som rammer kvinner i hovedsak er ofte kroniske og diffuse, som for eksempel muskel- og skjelettplager.
– Da jeg begynte å lete, fant jeg mye forskning på de strukturelle tingene, for eksempel at kvinner tar seg mer av forhold hjemme og barna. Men det er lite forskning på hva de biologiske forskjellene kan gjøre med oss i arbeidslivet. Kvinner og menn har ulik fysiologi, sier Gjellestad.
– Nav kan forklare mye av sykefravaeret blant kvinner og kjønnsforskjellene. Men mer enn halvparten av kjønnsforskjellene kan ikke forklares. Jeg vil se på om og hvordan kvinnehelsen kan spille inn her, fortsetter hun.
LITE FORSKNING
Marianne Gjellestad er utdannet sykepleier, jordmor og har en master i internasjonal samfunnshelse. Hun har tidligere jobbet som rådgiver for Hr-avdelingen i Vestagder fylkeskommune. Da jobbet hun spesielt med sykefravaer.
Det var i denne jobben hun innså hvor høyt sykefravaeret var blant kvinner, og som har inspirert henne til forskningsprosjektet.
– Jeg er glad for at jeg har fått anledning til å forske mer på kvinnehelse, forteller hun.
– Vi har lite forståelse for hvordan kvinnehelse kan påvirke oss i arbeidslivet, utdyper hun og påpeker at sykdommer som kun rammer kvinner blir ofte nedprioritert i forskning. I arbeidslivet har kvinner mer sykefravaer og jobber mer deltid enn menn.
BIOLOGISKE FORSKJELLER
Regjeringen satte i år ned et nytt utvalg som skal levere en ny utredning om kvinnehelse. Det er over 20 år siden sist.
– Det er mye forskning på kjønn, men i min studie tar jeg utgangspunkt i biologiske kjønnsforskjeller, sier Gjellestad.
Det har blitt et stadig viktigere spørsmål i folkehelse-debatten.
– REDUSERE FORSKJELLENE
Grete Herlofson er Generalsekretaer i Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun synes at det er fint at det forskes mer på kjønnsforskjeller i sykefravaer.
– Da kan vi få mer kunnskap om hvordan vi kan tilrettelegge og møte ulike sykdomstyper med god diagnose og behandling.
Hun mener det også kan bidra til å redusere kjønnsforskjellene i sykefravaeret:
– Det er store kunnskapshull når kommer til kvinnehelse og kjønnsforskjeller innen helse.