Viktig kartlegging av kvinnehelse
Kvinner har mer sykefravaer enn menn i jobb. Det har tidligere vaert mye forklart med manglende likestilling i hjemmet, men nå vil forsker også se om det finnes biologiske forskjeller.
Ifølge tall fra Nav har kvinner 70 prosent høyere sykefravaer enn menn, og forskjellen mellom kjønnene har økt. Noen undersøkelser, blant annet fra Kommunenes Sentralforbund, viser enda høyere kjønnsforskjeller.
Noe av forklaringen er knyttet til graviditet og manglende likestilling hjemme, og det har det også vaert forsket noe på. Men foreløpig har forskningen ikke klart å avdekke eller forklare hvorfor forskjellen er så stor.
Det er et likestillingsproblem. Høy og stabil deltagelse i yrkeslivet gir selvfølgelig bedre muligheter for karriere og økonomisk uavhengighet, og kanskje – bedre jobb. Og hvis sykefravaeret er så kjønnet kan det jo sementere et stigma rundt kvinner som arbeidssøkere.
Sykefravaeret i Norge er dessuten generelt høyt, for høyt, og det er selvfølgelig en uttalt målsetning å få det ned. Derfor er det sentralt at vi vet årsaken til at kvinner har så mye mer fravaer enn menn for å kunne forebygge dette og diskutere eventuelle presise tiltak. Den nylig avgåtte regjeringen satte tidligere i år ned et utvalg som skal granske kvinnehelse, det er tyve år siden sist. Ideen har bred politisk tilslutning og mange arbeidslivseksperter er spente på hva rapporten om kvinnehelse kan ha å si for arbeidslivet og om det vil endre noen rammer eller sannheter der.
Nå skal Marianne Gjellestad (ved UIA) bruke tre år på å forske på kvinnehelse. Gjellestad er utdannet sykepleier, jordmor og har en master i internasjonal samfunnshelse. Hun har tidligere jobbet som rådgiver for Hr-avdelingen i Vest-agder fylkeskommune, og det var gjennom denne jobben hun så at sykefravaeret var så forskjellig og ville grave i det: Hormonsyklus, kvinnetilstander som for eksempel PMS, dysmenoré, endometriose og overgangsalder kan gi psykiske og fysiske plager. Gjellestad peker også på at kvinners helseplager kan vaere diffuse diagnoser som muskel- og skjelettplager.
Høy og stabil deltagelse i yrkeslivet gir selvfølgelig bedre muligheter for karriere og økonomisk uavhengighet.
For likestillingssaken i seg selv er det viktig å forske på dette. Men for å få en baerekraftig velferdsstat i fremtiden trenger vi også et arbeidsliv hvor flest mulig deltar mest mulig.