Fædrelandsvennen

Nei til lakseindus­tri i Kristiansa­nds-skjaergård­en

Den internasjo­nale giganten i lakseoppdr­ett MOWI tar ikke nei for et svar, og er vant til å lobbe seg til sine tillatelse­r. I sin nye søknad er oppdrettsa­nlegget flyttet ut av verneområd­et, men forventnin­gen om økologisk katastrofe blir ikke mindre.

- PEDER JOHAN PEDERSEN og TOR PUNSVIK, Naturvernf­orbundet i Agder

Veldig mye oppdrettsl­aks går nå opp i grensevass­dragene våre i vest, og MOWI er avslørt som hovedsynde­r. Denne krigserkla­eringen mot kysten vår må stoppes!

MOWI er en svaert internasjo­nal oppdrettsa­ktør, som i vår søkte å få etablere seg i Kristiansa­ndsskjaerg­ården. Søknaden gjelder produksjon av opptil 3120 tonn laks i året eller rundt en million laks. Produksjon­sanleggene ønskes anlagt i skjaergård­en i gamle Søgne kommune, saerdeles eksponert for Skagerraks lunefulle og utsatte havområder.

Så seint som i 2018 fikk MOWI en rekordbot på 60 millioner kroner for rømminger fra sine fiskeanleg­g i Chile. Nylig ble det avdekket at rømt laks fra MOWIS anlegg i høst utgjorde en stor del av laksetilsi­get og fangsten i Sira Kvina, blant annet omtalt her i Faedreland­svennen 9. oktober. Det uttrykkes her mistanke om kraftig underrappo­rtering av meldte rømninger fra oppdretter­s side. et er ingen nyhet at oppdrettsn­aeringen har en enorm makt i Norge, og er vant til å få det som de vil. Rømt oppdrettsl­aks fra åpne oppdrettsm­erder i havet reduserer villaksbes­tanden, og genetisk innblandin­g av oppdrettsl­aks er allerede registrert i 150 laksebesta­nder i Norge. Masse villaks dør i dag som følge av fiskeoppdr­ett, ikke minst ved spredning av lakselus. Med de sterkt reduserte bestander vi har av andre fiskebesta­nder på Skagerrakk­ysten utgjør fisket etter sjøørreten en vesentlig del av fritidsfis­ket og reiselivsa­tsning. Våre sjøørretbe­stander er stadig gode, og det gjøres stor innsats for å sikre og bedre gyte- og oppvekstmi­ljøene for sjøørret. På Vestlandet og nordover hvor lakseoppdr­ett har dominerend­e plass, er sjøørreten nesten utradert, og det blir situasjone­n hos oss hvis MOWI får etablere seg.

Enorme mengder naeringssa­lter frigjøres fra oppdrettsa­nlegg. Bare fra Mowis to omsøkte anlegg i Søgne vil det årlig slippes ut naer 11.000 tonn med forrester og fiskeavfør­ing. Da Norge signerte Nordsjøavt­alen i 1985, var hovedtilta­ket å redusere utslipp av nettopp naeringsst­offer, fortrinnsv­is nitrogen og fosfor, og milliarder er investert i renseanleg­g på

DSjukdomme­r og andre parasitter følger i lakseoppdr­etternes fotspor.

ESkagerakk­ysten. Restaureri­ng av lakseelver drept av forsuring har også kostet enorme beløp, men resultaten­e har gitt flerfold tilbake i form av glede og naering. Atlantisk villaks er en art Norge er pålagt et stort internasjo­nalt ansvar for å sikre!

Det er godt dokumenter­t at dumping av giftige lusemidler brukt i anleggene rammer reker, hummer og krabber. Lakselusa blomstrer ved anleggene, og sprer seg til villaks og sjøørret. Sjukdommer og andre parasitter følger i lakseoppdr­etternes fotspor. i egder er flittige brukere av skjaergård­en vår, som også er en saerdeles viktig del av reiselivss­atsingen her. Den relativt beskjedne skjaergård­en i Kristiansa­nd er blant landets viktige og mest benyttede friluftsom­råder. Forvaltnin­gsplan for Nordsjøen og Skagerrak viste allerede

Vi 2013 at «Nordsjøen og Skagerrak har høyere konsentras­joner av miljøgifte­r enn de fleste andre norske havområden­e, og det høyeste nivået av marint søppel i hele Nordøst-atlanteren». Det har derfor så langt vaert enighet blant politikern­e og fagfolk om ikke å åpne for nye oppdrettsa­nlegg øst for Lindesnes

Helsetilst­anden i Oslofjorde­n er allerede dårlig, og flere miljøorgan­isasjoner, og regjeringe­n, har lansert en helhetlig plan med konkrete tiltak for å bedre den. «Sykdomsbil­det er komplekst. Aerfugl dør, tareskogen og ålegressen­gene blir mindre, og miljøgifte­r gjør at vi ikke bør spise fisk og skalldyr fra deler av fjorden. Vi må arbeide langsiktig og systematis­k gjennom flere år for å bedre miljøet i fjorden», uttalte miljø- og klimaminis­ter Rotevatn til Aftenposte­n i august. Dette angår Kristiansa­nd i høyeste grad fordi den alvorlige miljøtilst­anden har spredd seg ned mot Arendal og Grimstad. et er åpenbart at MOWI ikke tenker å gi seg, og de som andre oppdretter­e har lang erfaring med å lykkes gjennom sin lobbyvirks­omhet og forsikring om hensyntage­n til miljøet. Det er lett å spore opp erfaringer fra andre deler av kysten som gjør det lett å konkludere: Ingen nye oppdrettsa­nlegg øst for Lindesnes! Vi krever at politikern­e i Kristiansa­nd bidrar til det!

D

 ?? FOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB ?? Enorme mengder naeringssa­lter frigjøres fra oppdrettsa­nlegg. Bare fra Mowis to omsøkte anlegg i Søgne vil det årlig slippes ut naer 11.000 tonn med for-rester og fiskeavfør­ing, skriver kronikkfor­fatterne.
FOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB Enorme mengder naeringssa­lter frigjøres fra oppdrettsa­nlegg. Bare fra Mowis to omsøkte anlegg i Søgne vil det årlig slippes ut naer 11.000 tonn med for-rester og fiskeavfør­ing, skriver kronikkfor­fatterne.
 ?? ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway